- Hele det siste året har vi hatt en liste med pasienter som ikke får plass. I januar var ventetiden fire-fem uker, sier konstituert overlege ved Psykisk helsevern på St. Olavs Hospital, Dagfinn Green.
For et par år siden hadde anestesiavdelingen kapasitet til seks ECT-behandlinger i uka. I dag gir de femten behandlinger hver uke. Likevel står pasientene i kø.
Ni av ti får hjelp
- Svært få andre behandlingsformer kan vise til tilsvarende tall, innen alle medisinske felt, sier Green.
Behandlingen tilbys hovedsaklig folk med alvorlige depresjoner, og særlig eldre mennesker, som ofte tåler medisinsk behandling dårligere enn andre.
- ECT har også veldig god effekt på kvinner med fødselspsykoser og -depresjoner. Etter to-tre behandlinger er de ofte helt friske.
På de alvorligste depresjonene virker elektrosjokk ifølge overlegen raskere og bedre enn både medisiner og samtaleterapi:
- Effekten kan framstå som på grensen til et mirakel. En pasient kan være sengeliggende, han spiser ikke, snakker nesten ikke, er psykotisk og med sterke selvmordstanker. I løpet av en uke med behandling spiser og drikker han, og snakker normalt. På slike alvorlige depresjonstilfeller kan effekten være helt utrolig, sier Green.
Redde pasienter
- De er redde for at det skal skade hjernen. Men det er aldri påvist hjerneskade ved behandlingen, og de som har fått det, ber gjerne om å få det igjen, dersom de får tilbakefall, sier Green.
Ved ECT-behandling får pasienten narkose og muskelavslappende medisiner, før kroppen tilføres strøm. Elektrosjokket gir pasienten en krampe som varer i snitt et halvt minutt, og minner om et epileptisk anfall. Etter få minutter våkner pasienten.
- Den elektriske aktiviteten i hjernen nullstilles, og i denne prosessen øker aktiviteten av signalsubstanser i hjernen. Man antar at depresjoner ofte følger av for liten aktivitet av disse stoffene. Man antar også at folk med alvorlige depresjoner har konstant høyt kortisonnivå i kroppen. Behandlingen reduserer kortisonets giftige virkning, forklarer Green.
«Gjøkeredet» skapte frykt
- Det falt sammen med politiske og ideologiske føringer i samfunnet. Det ble ansett som unaturlig å skulle tilføre kroppen strøm. Men det er ingen tvil om at filmen førte til en nedgang i forskning på, og behandling med, elektrosjokk, sier Green.
