Fredag kveld opplevde Tyrkia et forsøk på militært kupp, men i løpet av natten ble kuppforsøket slått ned.
- Kuppforsøket er veldig opprivende, sier Camilla Trud Nereid. Hun er dekan på grunnskolelærerutdanningen ved NTNU og har en doktorgrad om tyrkisk identitetspolitikk fra 2012.
Over 250 drept i kuppforsøket
- Viser at militærkupp ikke nytter
Nereid mener likevel dette viser at Tyrkia har kommet på et poltisk nivå der militærkupp ikke nytter.
- Det at det var mislykket, og det at samtlige politiske ledere fordømte det, viser at demokratiet står sterkere enn det har gjort før, sier Camilla Trud Nereid.
- Kuppforsøket hadde liten støtte i befolkningen. Folk strømmet ut i gatene for å vise sin motstand mot kuppet. Det kom heller ikke fra øverste militære hold, men var ledet av en fraksjon innen militæret. Derfor var forsøket mislykket.
SE BILDENE FRA DRAMAET HER
Mange kupp og kuppforsøk før
- Tyrkia har opplevd mange militærkupp og forsøk på kupp fra 1960 og fram trusselen om militærkupp i 2007 i forbindelse med partiet AKPs presidentkandidat Abdullah Gul, sier hun.
Camilla Trud Nereid mener et av problemene for fredagens kuppmakere var at de ikke hadde støtte hos noen politikere.
- Tidligere militære kuppmakere har ikke overtatt makten i Tyrkia selv, men pekt ut en ny sivil ledelse etter kuppet. Dette ville vært svært vanskelig denne gang fordi alle de politiske lederne fordømte kuppet.
Presidenten kan bli regnet som en fiende
Uforståelig timing
Hun syns det er vanskelig å forstå timingen for kuppforsøket, men slår fast at det har vært store uenigheter mellom Tyrkias folkevalgte president Recep Erdogan og det militære.
- Erdogan har gjennom en rette reformer fratatt de militære politisk makt, sier Nereid.
- Men det hadde vært lettere å forstå kuppforsøket om det kom for et års tid siden, sier hun. Årsaken til at hun sier det, er at krigen i Syria og opptrappingen mot terror, har gjort at de militære styrkene har fått en viktig rolle i tråd med den rollen forsvaret er gitt i et moderne demokrati.
Strid om stillingen til islam i den tyrskiske staten
- Det militære har vært skeptisk til AK-partiet fordi de oppfatter at partiet handler i strid med Tyrkias sekulære grunnlov, sier hun. Det sekulariserte Tyrkia har historie tilbake til det moderne Tyrkias grunnlegger, Mustafa Kemal Atatürk som også var offiser.
- President Erdogan og AK-partiet bygger sin politikk på et islamsk verdigrunnlag og dette kan selvsagt oppfattes som svært problematisk å forene med en sekulær statsforfatning, fortsetter Camilla Trud Nereid.
I tillegg har president Erdogan gjennomført reformer for å ta politisk makt fra militære. I tråd med København-kriteriene for mulige medlemskapsforhandlinger med EU. I EUs rapport om Tyrkia fra 2004 berømmes disse reformene.
Har redusert militærets makt
- Med Erdogan er det blant annet blitt lov å stille militære offiserer for sivile domstoler. Det nasjonale sikkerhetsrådet som ble opprettet etter kuppet i 1960, har også fått redusert sin politiske posisjon.
Camilla Trud Nereid viser også til Erdogans fredsinitiativ overfor kurderne som har vært stikk i strid med de militæres ønsker. Slik situasjonen ser ut nå, regner hun det som sikkert at kuppforsøket er slått ned denne gang.
- Dette viser at Tyrkia nå har et demokrati som fungerer og at et militært kupp ikke lenger er en måte å gripe inn politisk.