Forsker om fredspris til Colombias president:

- Fredsprisen kom ett år for tidlig

- Ved å tildele Colombias president Santos fredsprisen går de glipp av muligheten til å bruke den som lokkemat for å få til et bredere kompromiss.

Viktig håndtrykk: Colombias president Juan Manuel Santos sammen med øverste leder i FARC, Rodringo Londono, da de signerte fredsavtalen 26. september, som nå er premiert med Nobels fredspris. Forsker Henrik Wiig mener det er helt nødvendig å innlemme den politiske høyresiden, representert ved tidligere president Alvaro Uribe, i de nye fredssamtalene.  Foto: Fernando Vergara, Ap

Saken oppdateres.

Det sier forsker Henrik Wiig ved Internasjonal avdeling ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Han har selv bidratt med en analyse til den pågående prosessen med tilbakeførende av jord til de internt fordrevne i Colombia, og kjenner landet og Latin-Amerika godt.

Høyresiden må med

- Det er storveies at Colombias president Juan Manuel Santos har fått fredsprisen. Men det er ett år for tidlig, sier Wiig i en kommentar til Adresseavisen.

Han mener at for å få en varig slutt på borgerkrigen i Colombia, må tre parter med i prosessen.

- I tillegg til president Santos og Colombias væpnede revolusjonære styrker (FARC), må høyresiden, representert gjennom tidligere president Álvaro Uribe Vélez, inkluderes i prosessen.

LES OGSÅ: FNs generalsekretær sier fredsprisen gir inspirasjon til å fullføre fredsprosessen

LES OGSÅ: Fredsforsker Kristian Harpviken mener årets fredspris er risikabel. Han frykter at resultatet kan bli enda mer polarisering i Colombia

Høyresidens Uribe Vélez har blant annet frontet nei-siden i forkant av folkeavstemningen 2. oktober, der folket sa nei til avtalen Colombias president Juan Manuel Santos inngikk med FARC-geriljaen.

LES HER: FARC mener den viktigste premien er fred

Wiig mener det ikke blir varig fred før den tidligere presidenten aktivt godkjenner fredsavtalen.

- Det er viktig. Selv om de får til en avtale mellom to parter, kan høyresiden komme til makten senere, og velte hele innholdet, siden fredsavtalen ikke har grunnlovstatus.

Ansvarliggjøres

Ved å gi fredsprisen også til Uribe Vélez, hadde han blitt tvunget til å opptrer ansvarlig, mener Wiig.

På spørsmål om det hadde vært mulig å gi en fredspris til en geriljagruppe og en tidligere kontroversiell president, svarer Wiig:

- Hele poenget med fredsprisen er å få banditter til å opptre ansvarlig.

Internasjonal innblanding

Wiig er usikker på hvordan prisen vil bli mottatt i Colombia.

- Nei-siden kan oppfatte det som en utidig innblanding fra det internasjonale samfunn. Og FARC-geriljaen kan bli snurt fordi de ikke er inkludert.

Han viser til at mange på nei-siden fortsatt er opprørt over folkeavstemningen. Grunnen til det er at de mente regjeringen der stilte et ledende spørsmål.

- Spørsmålet var: Støtter du den endelige avtalen om slutt på konflikten og bygging av en stabil og vedvarende fred? De som svarte ja på det godkjente samtidig en 297 siders detaljert avtale fulle av politiske beslutninger.

LES HER: Egeland: Santos kunne delt prisen med FARC

Men hvis nei-siden oppfatter fredsprisen som positiv, kan den være til hjelp i den videre fredsprosessen.

- Da kan det blir gjort noen endringer, slik at fredsavtalen til slutt blir godtatt av det colombianske folk, sier Wiig

Fredsforhandlinger på Cuba

Fredsforhandlingene mellom regjeringen og FARC har pågått på Cuba siden 2012. Norge har vært tilrettelegger, sammen med Cuba, og med støtte fra Chile og Venezuela.

Flere mener at FARCs rolle også bør anerkjennes, blant dem utenriksminister Børge Brende (H). Han gratulerer prisvinner Juan Manuel Santos, men påpeker at fredsprosessen ikke ville vært mulig uten FARCs deltakelse.

– FARC har etter 52 år vært villig til å inngå våpenhvile. De er også innstilt på varig fred. De fortjener anerkjennelse for det, sier Brende til NTB.

Da leder for nobelkomiteen, Kaci Kullmann Five, ble konfrontert med hvorfor ikke fredsprisen ble delt mellom presidenten og FARC-geriljaen eller andre parter i fredsprosessen, svarte hun:

– Det er mange parter i denne fredsprosessen, men Santos har tatt det første og historiske initiativet. Det har vært tatt andre initiativ tidligere for å oppnå fred, men Santos gikk fullt og helt inn for oppgaven og med en sterk vilje for å oppnå et resultat, derfor har vi lagt vekt på han. Han er også landets regjeringssjef, skriver NTB.

Ett år for tidlig: At Colombias president Juan Manuel Santos har fått fredsprisen mener forsker Hendrik Wiig er ett år for tidlig. 
        
            (Foto: REUTERS/Jose Miguel Gomez/File Photo)

Ett år for tidlig: At Colombias president Juan Manuel Santos har fått fredsprisen mener forsker Hendrik Wiig er ett år for tidlig.  Foto: REUTERS/Jose Miguel Gomez/File Photo

På forsiden nå