Valgthriller endte med et ja grunnlovsendringer i Tyrkia

Tyrkias president har sikret seg enda større makt etter det ble et knapt flertall for grunnlovsendringer. Men de største opposisjonspartiene krever omtelling.

En tilhenger av president Recep Tayyip Erdogan holder opp et flagg med presidenten i Istanbul.   Foto: Petros Karadjias / Ap / NTB scanpix

Saken oppdateres.

Sent søndag kveld talte Tyrkias statsminister Binali Yildirim til en stor folkemengde som hadde samlet seg for å feire seieren foran regjeringspartiet AKPs kontorer i Ankara.

– Landet stemte, og det stemte ja, sa statsministeren, som takket velgerne. De mange frammøtte jublet og viftet med tyrkiske flagg.

LES OGSÅ: To personer drept utenfor valglokale

Seieren var imidlertid knapp, og trekkes i tvil av opposisjonen. Med 99 prosent av stemmene talt opp, ledet ja-siden med 51,3 prosents oppslutning, viser tall fra den tyrkiske valgkommisjonen.

Valgdeltakelsen var høy, omkring 86 prosent.

Thriller

Etter at de første resultatene viste en klar ledelse for ja-siden, falt oppslutningen om grunnlovsendringene jevnt etter hvert som resultatene kom inn. Nei-siden fikk blant annet flertall i storbyene Ankara, Istanbul og Izmir, i det kurdisk-dominerte sørøst og i kystregionene ved Egeerhavet og Middelhavet.

Resultatet av valget ventes å ha store konsekvenser for Tyrkias politiske framtid, ikke minst i forholdet til EU.

Ja-sidens seier betyr at 18 endringer i grunnloven kan tre i kraft. Tyrkias parlamentariske system vil da erstattes med et presidentsystem der statsministerposten avskaffes. President Recep Tayyip Erdogans makt økes kraftig, og han kan i teorien sitte som president helt fram til 2029. Den tyrkiske presidenten har fram til nå stort sett hatt en seremoniell rolle.

En kvinne forlater stemmeavlukket i et valglokale i Istanbul søndag.  Foto: Emrah Gurel / AP / NTB scanpix

 

Enmannsstyre?

Kritikerne mener demokratiet vil bli sterkt svekket og at landet vil få noe som ligner på et enmannsstyre når reformen blir innført i 2019.

Forskerne Sinan Ekim og Kemal Kirisci i den amerikanske tenketanken Brookings Institution skriver i en rapport at grunnlovsendringene "vil sette i gang den mest drastiske omveltningen i landets politiske og forfatningsmessige system i Tyrkias 94 år lange historie".

Under valgkampen foran folkeavstemningen har Erdogan og Yildirim gjort Vesten og spesielt EU til en hovedfiende. De tyrkiske lederne rettet blant annet nazi-beskyldninger mot Tyskland etter at lokale myndigheter der hindret tyrkiske representanter fra å drive valgkamp blant eksiltyrkere.

Et av Erdogans valgløfter var å gjeninnføre dødsstraff. Skjer det, vil etter alt å dømme Tyrkias søknad om EU-medlemskap være historie.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan hilser på frammøtte tilhengere etter at han avga sin stemme under folkeavstemningen om grunnlovsendringer.  Foto: NTB scanpix

 

Krever omtelling

De to største opposisjonspartiene i Tyrkia er ikke fornøyd med måten avstemningen ble gjennomført på, og krever omtelling.

– Mange ulovlige handlinger er blitt begått til støtte for regjeringen, sier Erdal Aksunger, nestleder i det største opposisjonspartiet CHP, til Reuters.

Aksunger sier CHP bestrider opp mot 60 prosent av de opptelte stemmene, og krever omtelling. Det prokurdiske partiet HDP sier på sin side at det vil bestride to tredeler av stemmene.

– Våre data tyder på en manipulering i størrelsesorden 3 til 4 prosent, skriver partiet på sin Twitter-konto.

CHP peker blant annet på at en rekke stemmesedler som ikke var riktig stemplet, likevel ble tatt med i opptellingen. Også partiets andre nestleder, Bulent Tezcan, reagerer på dette.

– Vi står klare til å rettsforfølge dem. Hvis uregelmessighetene ikke blir rettet opp, vil det bli en alvorlig diskusjon om valgets legitimitet, sier han.


Fakta om folkeavstemningen i Tyrkia
  • Ja-siden vant en knapp seier da Tyrkia 16. april holdt folkeavstemning om en rekke grunnlovsendringer som ble vedtatt i nasjonalforsamlingen 21. januar.
  • Med 99 prosent av stemmene talt opp, viser de uoffisielle resultatene fra den tyrkiske valgkommisjonen en oppslutning på 51,3 prosent til ja-siden. Nei-siden fikk 48,7 prosent.
  • Grunnlovsendringene innebærer blant annet at statsministerposten avskaffes og den utøvende makten plasseres hos presidenten og visepresidenten. Presidenten skal selv utnevne og sparke ministre.
  • Endringene vil styrke den utøvende makten på bekostning av nasjonalforsamlingen og samtidig gjøre domstolene mindre uavhengige.
  • Forslaget åpner også for at president Recep Tayyip Erdogan kan gjenvelges for ytterligere to femårsperioder. Dermed kan han bli sittende til 2029.
  • Europarådet og flere europeiske stater kritiserer den kommende folkeavstemningen og mener at Tyrkia beveger seg i retning av et diktatorisk styre.
  • NTB
 
Velgerne i Tyrkia stemte søndag over omfattende grunnlovsendringer. Her fra et valglokale i Istanbul. 
        
            (Foto: NTB scanpix)

Velgerne i Tyrkia stemte søndag over omfattende grunnlovsendringer. Her fra et valglokale i Istanbul.  Foto: NTB scanpix

På forsiden nå