Colombia stemmer om fredsavtalens framtid

Høyresidens Ivan Duque eller sosialisten Gustavo Petro. Det er alternativene i søndagens colombianske valg som kan få store følger for fredsavtalen med FARC.

Saken oppdateres.

–Dersom colombianerne velger Duque som president, vil mange på venstresiden, ikke minst Petro, si at Colombia står i fare for å bli kastet ut i en ny krig. Spørsmålet er i hvilken grad dette er sant, sier forsker Bård Drange i NUPIs podkast om valget.

Forrige valgomgang endte med seier til Duque.

Hans 39,1 prosent av stemmene var likevel ikke nok til å forhindre en ny valgomgang mot venstrekandidaten Gustavo Petro, som fikk 25 prosent av stemmene. De to har tidligere uttrykt svært ulike syn på fredsavtalen med den oppløste kommunistgeriljaen FARC.

FARC la ned våpnene i 2016 etter en avtale med president Juan Manuel Santos.

Høyresiden er imidlertid kritiske til avtalens nåværende form grunnet manglende straffeforfølgelse av tidligere geriljamedlemmer.

– Vi ønsker ikke å ødelegge avtalen. Vi ønsker å understreke at et fredelig Colombia er et land der fred møter rettferdighet, sa Ivan Duque i mai, ifølge Reuters.

Ifølge Andrea Ramirez Stangeland, Norsk Folkehjelps Latin-Amerika-rådgiver, er staten Colombia bundet til avtalen. Duque kan likevel gjøre store endringer.

– Det han kan gjøre, er å pulverisere flere punkter som handler om forsoning mellom aktørene som deltok i konflikten. Kongressen har allerede stemt for å endre deler av avtalen, sier Stangeland til NTB.

Stangeland frykter at en demontering av fredsavtalen vil føre til at flere av FARCs tidligere medlemmer oppsøker andre militser. Hun frykter også at fredsprosessen med den mindre geriljaen ELN bryter sammen.

Konflikten i Colombia startet i 1964. Flere geriljagrupper ble dannet, blant annet FARC. Der militsene offisielt ønsket rettferdige sosiale forhold, resulterte opprøret i en blodig krig.


– Konflikten har hatt katastrofale konsekvenser for mange colombianere, og for landet som helhet. Totalt har 220.000 blitt drept, mens opp mot 7 millioner har blitt internt fordrevet, forklarer NUPI-forsker Bård Drange.

Situasjonen er betraktelig forbedret i 2018 til tross for utbredt narkotikavirksomhet og et stort antall internt fordrevne. Stangeland i Norsk Folkehjelp forteller om et gryende politisk engasjement.

Det førte til en valgdeltakelse på 52 prosent i første valgrunde i et land der valgdeltakelsen normalt er på rundt 40 prosent.

– Det har vært det fredeligste valget noensinne. Folk diskuterer politikk ved middagsbordet, på jobben og i gatene. I colombiansk kontekst gir det stor grunn til optimisme, sier Stangeland.

Der Ivan Duque leder på meningsmålingene, mener Norsk Folkehjelps rådgiver at det er vanskelig å spå utfallet.

– Den siste offisielle meningsmålingen viste 46 prosents støtte til Duque mot Petros 40 prosent. Siden den gang har en stor sentrumsfraksjon stilt seg bak Petro. Jeg vet ikke hvor stor effekt det vil ha, men det virker jevnt, sier Andrea Ramirez Stangeland.


(©NTB)

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå