Demonstrantene begynte ved 10-tiden lørdag formiddag å samle seg ved Champs-Élysées, og kun en drøy timere senere kom de første meldingene om sammenstøt med politiet.

Direktesendte TV-bilder fra området viser at politiet har brukt tåregass mot menneskemengden, mens flere av demonstrantene kaster stein mot politiet.

Over 400 pågrepet

Samme område var forrige lørdag åsted for de verste opptøyene i den franske hovedstaden på flere tiår, og franske myndigheter har økt beredskapen kraftig.

Mer enn 8.000 politifolk er satt inn for å gjennomføre kontroller av folk som ankommer byen med tog eller tar seg til de mest urolige områdene ved Champs-Élysées og Bastillen.

Allerede før lørdagens demonstrasjoner begynte hadde fransk politi ifølge det tyske nyhetsbyrået DPA pågrepet mer enn 320 mennesker. Etter en time med protester hadde tallet økt til 481.

En politikilde opplyser til nyhetsbyrået AFP at minst 34 av dem ble pågrepet for å ha hatt med seg masker, hammere, spretterter og steiner som kunne blitt brukt til å angripe politiet.

Frykter ultravoldelige

På landsbasis er det satt inn 89.000 politifolk for å holde orden under lørdagens demonstrasjoner.

I hovedstaden er turistattraksjoner som Eiffeltårnet, Louvre-museet og Musée d'Orsay stengt, mens butikker og restauranter på paradegaten Champs-Élysées er oppfordret til å holde stengt. I resten av landet er de fleste kampene i fransk toppfotball denne helgen utsatt, og det samme gjelder opera- og teaterforestillinger.

Frykten er mer vold og hærverk slik det ble forrige helg. Innenriksminister Christophe Castaner sa fredag at han kun ventet «noen tusen» demonstranter i Paris, i motsetning til 8.000 forrige helg, men la samtidig til at flere av dem som kommer er farlige.

– Blant demonstrantene er det ultravoldelige individer. De siste tre ukene har produsert et monster som har rømt fra skaperne sine, sa Castaner.

Mer enn drivstoff

I kjølvannet av protestene de siste helgene har president Emmanuel Macrons regjering bestemt seg for å droppe den forhatte avgiftsøkningen på drivstoff, som utløste den første runden med demonstrasjoner.

Protestbølgen ledet an av de såkalte «gule vestene» – etter refleksvesten alle er pålagt å ha i bilen – er imidlertid blitt til noe større.

Det handler ikke lenger bare om dyrere bensin og diesel. Demonstrasjonen er blitt en langt bredere protestbevegelse mot Macrons styre. Presidenten, som beskyldes for å drive «en regjering for de rike», får støtte fra snaut en firedel av befolkningen. 72 prosent sier tross volden og kaoset protestene har utløst, at de støtter de «gule vestene».

Radikale og moderate

De «gule vestene» er heller ingen uniform bevegelse. Statsminister Édouard Philippe holdt fredag et møte med folk som betegnet seg selv som «moderate» representanter fra gruppen. De har oppfordret folk til å droppe helgens protester.

De mer radikale holder imidlertid stand, og i sosiale medier har det florert oppfordringer om å angripe politifolk og storme presidentpalasset som har skapt bekymringer for myndighetene. Mange av de mer radikale krever at Macron går av før de gir seg.

På landsbasis er det ventet mer enn 10.000 demonstranter lørdag. I tillegg har protestene spredd seg til nabolandet Belgia og også helt til Nederland.