Kommentar

Ikke bare Trumps skyld at verden er mer utrygg

Sju av ti nordmenn mener at USA truer verdensfreden. Det vitner om en i overkant tabloid utenriksdekning.

Ifølge en undersøkelse Ipsos har utført for Dagbladet mener sju av ti nordmenn at Donald Trump og USA er en reell trussel for verdensfreden.  Foto: Carolyn Kaster

Saken oppdateres.

Ifølge en undersøkelse Ipsos har utført for Dagbladet mener sju av ti nordmenn at Trump og USA er en reell trussel for verdensfreden.

Frykten for Trump er ikke overraskende. Som professor i statsvitenskap ved NTNU, Torbjørn Lindstrøm Knutsen, sier til Dagbladet, nekter Trump konsekvent å forholde seg til noen slags etablerte regler i det stormaktspolitiske spillet.

I tillegg fremstår han som såpass ufiltrert og impulsiv at også seriøse aktører spekulerer i om han er mentalt frisk. Det er utvilsomt uheldig for en mann i hans rolle.

Men at så mange nordmenn frykter at USA utfordrer verdensfreden, er likevel spesielt. Donald Trumps mange absurde utspill er utvilsomt godt egnet for å skape avisoverskrifter som selger. Spørsmålet er om tabloide overskrifter har overskygget en mer riktig gjengivelse av hvordan det amerikanske statsapparatet fungerer.

Riktignok har amerikanske presidenter langt mer personlig spillerom i utenrikspolitikken enn på hjemmebane, der kongressen har mer makt. Trump har likevel fortsatt et rådgiverkorps fra forsvar, sikkerhetstjenester og diplomatisk embetsverk han må forholde seg til.

Trumps mange absurde utspill bidrar trolig til en dynamikk der også kravet til sannferdighet i dekningen av ham reduseres. Det setter sannheten ytterligere under press.

Det handler også om nyansering. I Dagbladets egen omtale av spørreundersøkelsen mener for eksempel Knutsen at Trumps uttrekning av USA fra FNs menneskerettighetsråd i fjor bidrar til å gjøre verden farligere. Det mener Knutsen har ført til at Russland og Kina får mer makt.

Men FNs menneskerettighetsråd er allerede kjent for å være et forum der udemokratiske stater får fremme absurde resolusjoner, for eksempel som da Saudi Arabia kritiserte Norge for brudd på menneskerettighetene.

Ironisk nok er det Trumps forgjenger, president Barack Obama og hans utenrikspolitikk, som virkelig har styrket Russland. Han la tidlig stor prestisje i å inngå en atomavtale med Iran. Nylig bekreftet Obamas tidligere rådgiver Ben Rhodes at det var årsaken til at USA, til alles overraskelse, unnlot blande seg inn i borgerkrigen i Syria. Iran er Assad-regjeringens nærmeste allierte og var allerede tungt tilstede i borgerkrigen.

Samtidig brøt Obama med USAs tradisjonelle rolle som verdensleder. Det gav rom for at Russland kunne å gå inn i Syria. Russland har i dag blitt en viktig aktør i regionen.

Knutsen mener også at Trump gjør verden farligere ved å true med å rokke ved Nato-alliansen. Selv om Trump riktignok bruker en retorikk som er en full sjømann verdig når han advarer om kutt i USAs bidrag, er dette likevel mest en naturlig konsekvens av at verden er i endring.

Et krigstrett USA har sett seg lei på å bruke store penger på å være “verdenspoliti”. Kinas raske fremvekst som en stormakt som kan utfordre USA, gjør dessuten at Europa, og dermed også den transatlantiske alliansen, er i ferd med å bli mindre viktig for USA.

En global undersøkelse utført av Pew Research Center viser at gjennomsnittet for landene der spørsmålet om de ser på USAs makt og innflytelse som en «stor trussel» for deres land, ligger på 45 prosent.

Når det samme gjelder for nesten 70 prosent av de spurte i Norge, er det ikke usannsynlig at det delvis er et uttrykk for en tendens til at fakta og myter sauses sammen når det kommer til Trump.

På forsiden nå