Saad Hariri utpekt til å danne ny regjering i Libanon

Saad Hariri ble torsdag gitt oppdraget med å danne ny regjering i Libanon. Det skjer en knapp måned etter at de forrige regjeringsforhandlingene kollapset.

Saken oppdateres.

President Michel Aoun utpekte torsdag Saad Hariri (50) til å starte arbeidet med å danne landets nye regjering. Hariri, som tidligere har ledet tre regjeringer, trakk seg som statsminister for et års tid siden etter å ha vært under sterkt press om å gjennomføre politiske reformer.

Han kunngjorde torsdag at regjeringen skal bestå av ikke-politiske eksperter. Det vil oppfylle betingelsene Frankrike har satt for å bistå Libanon med å komme seg ut av den dype politiske og økonomiske krisen landet befinner seg i.

– Jeg vil arbeide for å utforme en regjering raskt fordi vi er i ferd med å slippe opp for tid, og dette er den eneste og siste sjansen landet vårt har, sa Hariri etter kunngjøringen.

Regjeringen vil følge opp kravene til økonomiske og administrative reformer som ligger innbakt i det franske veikartet, ifølge Hariri.

Presidentens kontor opplyste at Hariri har hatt møte med de politiske blokkene i parlamentet, og at de viktigste partiene støtter opp om nominasjonen.

Splittelse i parlamentet

Libanon har vært uten en styringsdyktig regjering etter at den forrige regjeringen trakk seg i kjølvannet av den voldsomme eksplosjonen som rammet havneområdet i Beirut i august.

Utnevnelsen fra presidenten var allerede forsinket med en uke fordi det har vært vanskelig å få partene til å samle seg om en kandidat.

Hariri sikret seg stemmene til 65 av til sammen 120 parlamentsmedlemmer som var forespurt av presidenten om de ville gi ham sin støtte. Det er allerede tegn på skarp politisk splittelse om utformingen av regjeringen han er ventet å foreslå.

Presidentens parti, Fri patriotisk bevegelse, har holdt tilbake sin støtte. Fri patriotisk bevegelse utgjør den største politiske blokken i parlamentet, og det er det største kristne partiet. Et annet stort, kristent parti, tidligere en alliert av Hariri, har også nektet å støtte ham.

Den mektige sjiamuslimske grupperingen Hizbollah har derimot indirekte støttet utnevnelsen, men avsto fra å stemme på ham for å unngå å bryte sin forpliktelse til sin allierte, Aouns parti. Hariri fikk også støtte fra sjiamuslimske Amal, så vel som den største sunni-blokken, et lite, kristent parti og uavhengige representanter.

Dyp krise

Et velkjent navn er nå brakt tilbake i libanesisk politikk. Hariri trakk seg i fjor høst etter massive anklager om et styre som var gjennomsyret av korrupsjon, dårlig forvaltning av ressurser og en økonomisk styring som sto til stryk.

I året som har gått, har Libanons valuta tapt seg nesten 80 prosent i verdi, mens priser, arbeidsledighet og inflasjonen har steget. Libaneserne har ikke hatt tilgang til sparepengene sine ettersom bankene innførte nye mekanismer for å hindre at folk tappet kontoene sine.

Hariris tilbakekomst i de politiske maktkorridorer er allerede kritisert av hans motstandere. Mange ser ham som et symbol på en politisk klasse som har skylden for den elendigheten landet står oppe i.

Etterfølgeren hans, en teknokrat støttet av Hizbollah, gikk av etter eksplosjonen i begynnelsen av august. Tonnevis av eksplosive kjemikalier hadde blitt oppbevart i havnelageret i årevis. Nesten 200 mennesker mistet livet, og 6.000 ble skadd i ulykken, som også påførte hovedstaden massive skader.

Etter eksplosjonen ble en forholdsvis ukjent diplomat gitt oppdraget om å danne en ny, teknokratisk regjering. Forsøket strandet etter en måneds tid, på grunn av sterk uenighet i de politiske fløyene.

(©NTB)

På forsiden nå