Den største trusselen i vestlandsfjordene er fjellparti som kan rase ut i sjøen. I Trondheimsfjorden er det leirbunnen som er problemet. Det er godt dokumenterte utrasninger utenfor Trondheim i 1888, 1950 og i 1990. International Centre for Geohazards (ICG) ved Norges geotekniske institutt, Universitetet i Oslo og Norges geologiske undersøkelse i Trondheim samarbeider i et forskningsprosjekt for å simulere hva som skjedde under tsunamien utenfor Trondheim havn i 1888.
- Vi har planer om å simulere virkningene av ulike skredscenarier utenfor Trondheim havn. Bakgrunnen er 1888-utrasningen som er vel dokumentert både av øyenvitner og av fagfolk som gjorde oppmålinger, sier en av Norges fremste eksperter på tsunamier, professor Bjørn Gjevik ved Universitetet i Oslo. Han er tilknyttet ICG ved Norges geotekniske institutt.
- Gjennom å gjenskape forholdene fra 1888 ønsker vi å utvikle et redskap for å forutsi følgene av lignende utrasninger. Vi vet omtrent hvor høye bølgene var, vi har en anelse om skredvolumet og vi har gjort nye oppmålinger som viser rasbanene.
Gjevik sier at slike modeller er viktige for å forutsi hvor bølgene vil bli høyest og faren for mennesker og materiell størst. For kommunene er dette viktig kunnskap for å båndlegge utsatte områder ved sjøen for å unngå bygging, påpeker Gjevik. Han har tidligere simulert blant annet raset i Tafjord i 1934.
Vet lite
Geolog Oddvar Longva ved Norges geologiske undersøkelse i Trondheim har gjort oppmålinger av skredet i 1888. Han sier at de ikke har vurdert risikoen for nye skred i fjorden.
- Trondheim er et av de store leirområdene i Norge, og vi vet at i slike områder er faren for utglidninger større enn andre steder. Vi har hatt flere skred, men det skjer jo ikke akkurat hvert år.
Longva mener det satses altfor lite på å kartlegge havbunnen utenfor Norge.
- Vi mener dette er viktig, men det brukes nesten ikke penger til å kartlegge strandsonen og mulige skredområder. Vi vet mer om baksiden av Mars enn om havbunnen utenfor landet vårt, sier Longva.