I går viste VGs daglige meningsmåling at Venstre klatret opp til 6,9 prosent. Både SV og Kristelig Folkeparti har opplevd lignende oppturer på enkeltmålinger. Men det som gir grunn til optimisme en dag, kan være borte den neste.
Gjennomsnittet av de nasjonale målingene viser at alle de fire små som er inne på Stortinget nå, har vært i kontakt med fire-tallet på meningsmålingene. På Poll of polls' gjennomsnitt, som er basert på lokale partimålinger, ligger Senterpartiet, KrF og Venstre på fem prosent eller mer, mens SV faller under og er nærmest sperregrensen.
I strømmen av meningsmålinger blir småpartier kåret til «vinner» en dag og «taper» den neste. På et tynt og stadig skiftende grunnlag.
Eksperter fra Norsk regnesentral har beregnet at det nå er 95 prosent sannsynlighet for at Høyre, Fremskrittspartiet, KrF og Venstre vil få flertall til sammen. Samtidig kalkulerer de samme ekspertene at det er 94 prosent sannsynlighet for at enten SV, KrF, Senterpartiet eller Venstre faller under sperregrensen. Dette en ingen spådom om hvordan valget går, men beregning av sannsynligheten av ulike alternativer.
I praktisk politikk er det sannsynlig at en borgerlig flertallsregjering ryker dersom enten Venstre eller KrF ikke klarer de magiske fire prosentene. Både fordi det kan koste flertallet i seg selv, og fordi de to partiene har bestemt seg for å operere tett samkjørt inn i et borgerlig samarbeidsprosjekt.
Dette er de rødgrønnes halmstrå i maktkampen, altså at ett av de borgerlige småpartiene ryker under sperregrensen. Halmstrået forutsetter at både Sp og SV berger seg over. Arbeiderpartiet har dermed tre oppgaver frem til valgdagen. Nummer én er selvsagt å løfte seg selv tydelig opp på 30-tallet. Nummer to er å berge SV fra avgrunnen. Nummer tre er å senke Venstre eller KrF.
Hvem er det enkleste byttet? KrF har sterkest grunnfjell. Venstre er mer labilt. KrF kan det være lurt å være venner med til senere, ettersom partiet er en mer sannsynlig fremtidig alliansepartner for Ap enn Venstre. Derfor er Ap mer tjent med at Venstre taper enn at KrF gjør det. En viss fare ved å angripe Venstre er likevel at Miljøpartiet De Grønne kan tjene på det. MDG er allerede et hår i suppa på rødgrønn side. Muligheten for at MDG kan bli vippeparti for de rødgrønne er liten, men ikke helt fjern.
Styrkeforholdet mellom blokkene har forandret seg lite gjennom valgkampen. Ingen enkeltsaker stikker seg ut som avgjørende. For hver dag som går rykker et regjeringsskifte nærmere. Men situasjonen til de små gir grunn til nervøsitet på begge sider. De er sårbare for egne tabber eller andres angrep.