– Jeg er glad for at vi har fått et bredt flertall i Stortinget for regjeringens forslag om å åpne et område for mineralutvinning på norsk kontinentalsokkel. Vi vil så snart som mulig utarbeide et arealforslag til den første utlysningen basert på nominasjoner fra industrien, sa Aasland i et innlegg på et olje- og energipolitisk seminar i Sandefjord tirsdag.
Samme dag var statssekretær Maria Varteressian (Ap) i Utenriksdepartementet i Brussel for å overbevise skeptiske EU-politikere om at gruvedrift på havbunnen er en god idé.
– Norge tar sin rolle som en ansvarlig og bærekraftig havnasjon på alvor. Det skal våre europeiske venner og kolleger vite, sier Varteressian til NTB.
Hun har ansvar for Europa og EØS, samt hav og grønn omstilling i UD.
Vakt oppsikt
Tirsdag møtte hun parlamentarikere fra de tre største partigruppene i EU-parlamentet, konservative EPP, sosialdemokratiske S & D og liberale Renew, samt kabinettsjefen til EU-kommisjonens visepresident Maros Šefčovič, Juraj Nociar.
Det norske vedtaket har vakt oppsikt – også i EU. I forrige uke gikk EU-kommisjonen til det svært uvanlige skritt å erklære en dyp bekymring for det norske vedtaket i en tale til EU-parlamentet.
I debatten som fulgte, kom en rekke parlamentarikere med til dels sterk kritikk av Norge, som er det første landet i verden som formelt har åpnet opp for kommersiell gruvedrift på havbunnen.
Åpen holdning
Varteressian ble imidlertid møtt av en nysgjerrig holdning, forteller hun.
– Jeg var forberedt på å svare på kritiske spørsmål. Til min overraskelse, og delvis lettelse, var det en åpen holdning til hvordan dette ser ut fra Norges stålsted.
– Det er en tillit i bunnen der, som er veldig viktig å formidle. En tillit til at Norge, som havnasjon, tross alt har gjort dette tidligere, sier hun og peker på norsk petroleumsvirksomhet.
For EU og Norge er helt enige om at det eksisterer et enormt kunnskapshull – som må fylles, understreker statssekretæren.
– Spørsmålet i den prosessen som regjeringen har satt i gang nå, er hvordan kan man sikre at dette gjøres på en bærekraftig måte, og hva som i så fall må til, sier hun.
Bredt perspektiv
Varteressian, som selv har bakgrunn fra miljøbevegelsen, mener miljøorganisasjonenes tydelige nei til gruvedrift på havbunnen har bidratt til å prege debatten.
– Noe av det som har vært med å forme debatten, er veldig sterke og tydelige budskap i mediene. Mange spør hvordan en havnasjon som Norge kan gå for noe som i manges øyne er ganske utfordrende for havmiljøet, sier hun.
– Vi ser det i et bredt perspektiv: Et sentralt premiss er at mineraler, uansett hvordan man vrir og vender på det, en del av de verdikjedene som må utvikles for å få bygget opp nye fornybare energisystemer som Europa og verden trenger, sier statssekretæren.
– Vi må svare på behovet for grønn omstilling, klimakrisen og naturkrisen samtidig, slår hun fast.
Kan bli nei
Samtidig vil det ikke bli åpnet for mineralutvinning på havbunnen med mindre man er helt sikre på at det ikke vil ha alvorlige miljøkonsekvenser, bedyrer hun.
– Men innebærer ikke det at dere nå har åpnet, at det faktisk kommer til å bli gitt tillatelser?
– Det som det er viktig å få fram her, er at ingen aktivitet er satt i gang. Og det er veldig mange trinn som skal føre oss fram til det som til slutt blir en vurdering. Kan det gjøres bærekraftig? Hvis svaret er nei, så blir det ikke gitt tillatelser, sier Varteressian.