Tonen i valgkampen er blitt tøffere. Meningsmålingene viser at velgerne er mer i bevegelse. Jens Stoltenberg har tatt igjen Erna Solberg, og Ap har tatt igjen Høyre. Psykologisk gir dette Arbeiderpartiet en bonus. Men styrkeforholdet mellom rødgrønn og borgerlig blokk er som det var i januar, ifølge gjennomsnittet av de nasjonale målingene i forrige uke, beregnet av pollofpolls.no. Det gir stillingen 103 til de borgerlige og 64 til de rødgrønne.

En like slående endring er imidlertid den nye, ukjente faktoren som plutselig tar mye oppmerksomhet. Miljøpartiet De Grønne (MDG) kan skape trøbbel for begge blokkene.

Derfor vil MDG få en bratt læringskurve de neste tre ukene. Alle de etablerte partiene har en felles interesse av å holde det unna Stortinget. SV-leder Audun Lysbakken sier til Klassekampen at han ønsker MDG lykke til med valget, og at han ikke vil snakke ned miljøpartiet. Men det virker ikke som om han har hele partiet sitt i ryggen i denne strategien. Buskagitasjonen er allerede i gang. De Grønne vil oppleve at politikken deres blir gransket med mer kritisk blikk. Nå skal sære standpunkter og andre saker som kan vise at MDG ikke er et seriøst parti frem i lyset. Inkludert blokkuavhengigheten. I et så ferskt parti med såpass svak partiorganisasjon og partikultur finnes det garantert løse kanoner på dekk og politiske rariteter på rullebladet.

Det er imidlertid ikke Miljøpartiet De Grønne som har skylden for at de rødgrønne sliter, selv om SV nok føler seg spesielt truet av MDG. De rødgrønne problemene oppsto lenge før det grønne partiet for alvor meldte seg på i kampen om stortingsmandatene. Den første meningsmålingen som antydet at ett stortingsmandat var innen rekkevidde for MDG kom så sent som i mars i år.

På borgerlig side spisser det seg også til. Venstre-leder Trine Skei Grande og KrF-leder Knut Arild Hareide gjør det nå klart at de kommer til å stå sammen - mot Fremskrittspartiet - på sentrale politikkområder. De har laget en liste med 15 punkter hvor de gjør felles sak. I elleve av dem er de på kollisjonskurs med Frp. Det gjelder blant annet behandling av asylbarna, spørsmålet om olje i nord, handlingsregelen og grønn skattepolitikk.

Uenigheten er vel kjent fra før. Det nye er at de to sentrumsvennene så klart sier at de vil opptre samkjørt dersom det kommer til regjeringsforhandlinger. Og at det enten blir begge eller ingen av dem som går inn i en borgerlig regjering. Hareide og Skei Grande må profilere seg både som støttespillere for en ny, borgerlig regjering, og som selvstendige partier som vil påvirke hvordan en slik regjering skal være. På den ene side må de være klare på egne standpunkter, på den annen side kan de ikke gå så langt at de tar livet av et troverdig alternativ.

Både KrF og Venstre lever et liv i usikkerhet, skal vi tro meningsmålingene. Derfor må også de slå om takten og bli tøffere.