USA ønsker å få Wikileaks-grunnleggeren utlevert for å stille ham for retten for spionasje og datatyveri.
Bakgrunnen for saken er at Wikileaks i 2010 publiserte hemmelige dokumenter om USAs krigføring i Irak og Afghanistan. I dokumentene sto navn på personer som fungerte som informanter for amerikansk etterretning – og USA mener de ble satt i fare.
– Assange publiserte, vilkårlig og med vitende og vilje, navnene til personer som fungerte som kilder for informasjon til USA, sa advokat Clair Dobbin i domstolen High Court i London onsdag.
– Ikke hans meninger
Dobbin, som representerer USA, kalte dette «kjernefakta» som gjør at Assange og Wikileaks skiller seg fra The New York Times og andre medier.
– Det er disse faktaene som gjør at han skiller seg ut, ikke hans politiske meninger, understreket advokaten.
Assange anklages for å ha oppfordret den daværende amerikanske etterretningsanalytikeren Chelsea Manning til å hacke seg inn på datamaskiner og stjele informasjon. Dermed gikk Assange langt utenfor normal journalistisk virksomhet, ifølge Dobbin.
Siktet for spionasje
Amerikanske myndigheter har siktet Assange for 17 tilfeller av spionasje og ett tilfelle knyttet til datainnbrudd. Blir han utlevert til USA, risikerer han i ytterste konsekvens 175 års fengsel.
Tilhengere av Assange mener i motsetning til Dobbin at det han gjorde, må anses som gravejournalistikk.
I domstolen i London skal to dommere avgjøre om Assange får en ny mulighet til å anke avgjørelsen om utlevering til USA. Kjennelsen kan komme onsdag, men ifølge nyhetsbyrået AP er det mer sannsynlig at den først kommer om flere uker.
Hvis han ikke får medhold, har den 52 år gamle australieren brukt opp alle ankemuligheter i Storbritannia. Støttespillerne hans er redd han raskt vil bli satt på et fly til USA.