Chilenerne skal stemme over utkastet i september. Det ble utarbeidet av en egen grunnlovskommisjon som ble oppnevnt ved valg i fjor.
– 4. september får folket igjen siste ord om sin skjebne, tvitret Boric mandag.
I utkastet heter det blant annet at Chile er en «sosial og demokratisk stat», samt «multinasjonal, interkulturell og økologisk». Dokumentet anerkjenner elleve urfolksgrupperinger, som utgjør 12,8 prosent av landets 19 millioner innbyggere.
Utkastet tar blant annet til orde for et nytt offentlig helsevesen og at det skal igangsettes en prosess for å gi landområder tilbake til urfolk. Flere nye rettigheter blir også innført, blant annet retten til «adekvate og verdige boliger» og lik lønn for likt arbeid mellom menn og kvinner.
Nedgang på målingene
Mer enn tre firedeler av chilenske velgere stemte i 2020 for å innføre en ny grunnlov, men overrekkelsen av utkastet kommer mens det synes å vokse fram skepsis til kommisjonens arbeid.
Rundt årsskiftet viste meningsmålingene at et klart flertall i befolkningen ville si ja til den nye grunnloven, men siden april har vinden snudd, og nå ser nei-siden ut til å ha flertall.
I sin tale mandag ba Boric befolkningen om å ikke knytte folkeavstemningen til regjeringen. Den handler heller om «Chiles framtid og skjebne», sa han.
Boric hadde god oppslutning da han ble tatt i ed for mindre enn fire måneder siden, men nylige målinger har vist at flere er negativt innstilt til regjeringen etter økt kriminalitet og høy prisvekst.
Kan ta flere år
Om utkastet ikke blir godkjent i den obligatoriske folkeavstemningen, vil den nåværende grunnloven, som ble skrevet under militærdiktaturet til general Augusto Pinochet, fortsatt være gjeldende, selv om det er bred enighet om at landet trenger en ny grunnlov.
Blir utkastet godkjent, settes det i gang enn prosess over flere år der landets folkevalgte må godkjenne en rekke nye lover for å etterleve kravene.