President Vladimir Putin vil være til stede under seremonien som er planlagt fredag klokken 14 russisk tid, ifølge den russiske regjeringstalsmannen Dmitrij Peskov.
Fylkene som skal innlemmes i Russland er Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja.
Donetsk og Luhansk har vært inntatt av separatister med støtte fra Russland siden 2014, og anerkjennes av Russland som selvstendige folkerepublikker.
Denne anerkjennelsen deles ikke av resten av verden. De russiskokkuperte delene av de ukrainske fylkene Kherson og Zaporizizja vil også bli innlemmet.
NTNU-professor: – Å bruke «gassvåpenet» gjør at konflikten løfter seg noen hakk
– Ingen vei tilbake
Russlandekspert og forsker ved Luftkrigsskolen i Trondheim Lars Peder Haga mener folkeavstemmingene og fredagens ventede annektering tar krigen over i en mer alvorlig fase.
– Nå er det ikke lenger noen vei tilbake for Putin. Nå kan han ikke gjøre det samme som han gjorde ved Kyiv i mars og i Nord-Ukraina i sommer. Om de nå mister erobrede territorier, er det umulig å ro seg unna ved å si at de bare har «trukket seg tilbake». Rettrettveien er ødelagt. Om de må trekke seg ut av «russisk territorium» vil det også dra med seg Putin og regimet ned. Nå legger han hele sin egen troverdighet på hjemmebane, og særlig hos haukene i den russiske ledelsen, i vektskåla.
Umulig med Putin og varig løsning
Haga mener dermed at en framforhandlet løsning blir mindre og mindre sannsynlig.
– Dette er Putins måte å si at han ikke er interessert i noen forhandlingsløsning, og betyr at en varig løsning på konflikten trolig bare kan komme med et framtidig Russland uten ham.
– Hva gjør Ukraina når store deler av landet fra og med i morgen blir russisk?
– Det er ingen sjans for at Zelenskyj godtar de grensene som Russland nå proklamerer. Det eneste spiselige ville vært en slags Øst-Tyskland-løsning der de godtok Donetsk og Luhansk som de facto styrt av Russland, men med klausul om innlemmelse i Ukraina senere. Nå er dette forhandlingskortet kastet i søpla av Putin.
Fører oss ett steg nærmere atomkrig, men eksperten la også merke til noe nytt i Putins tale
Kopierer Krim
Russland gjennomførte en lignende manøver med Krim-halvøya i 2014. Etter at russiskvennlige Viktor Janukovitsj ble avsatt som president under Euromaidan-revolusjonen, inntok Russland halvøya.
Deretter organiserte man en folkeavstemning der det ble klart flertall for å innlemme Krim i Russland. Resultatet ble imidlertid betraktet som gitt på forhånd, og mesteparten av verden anerkjenner fortsatt Krim som del av Ukraina.
– Dette er en kopi av det som skjedde da Russland annekterte Krim i 2014 og da Sovjetunionen tok de østlige delene av Polen i 1939 og de baltiske landene i 1940, kommenterer Haga.
Lederne for de pro-russiske okkupasjonsmyndighetene i de fire regionene vil undertegne avtaler om å innlemmes i Russland. Seremonien vil finne sted i St. Georg-hallen i Kreml.
Russiske menn flykter fra Putin: Vil ikke bli kanonføde
– Kanskje ikke stemning for folkefest
I motsetning til annekteringen av Krim, tror Haga at annekteringen av fire fylker i Ukraina har mindre folkelig støtte i Russland.
– Det var en kjempemarkering da Krim ble annektert i 2014 og Putin ønsker seg nok noe lignende. Men erobringen av Krim var populært i Russland, nå flykter flere 100 000 borgere fra landet – og da er det kanskje ikke stemning for folkefest. Jeg tror det blir trykket stemning fredag, sier Haga.
USA kaller folkeavstemninger i Øst-Ukraina «djevelsk plan»
Folkeavstemninger som ikke anerkjennes
I de aktuelle regionene er det blitt holdt såkalte folkeavstemninger om innlemmelse i Russland som er blitt sterkt kritisert av en lang rekke andre land.
Valgene regnes ikke av internasjonale observatører for å ha vært verken frie eller rettferdige, og Norge og en rekke andre vestlige land har fordømt avstemningene og gjort det klart at de ikke vil anerkjenne resultatet.
Forrige uke kunngjorde Putin mobilisering av 300 000 reservister til krigen mot Ukraina. Dersom regionene annekteres av Russland, vil landet kunne hevde at disse reservistene kjemper på russisk territorium, ikke ukrainsk.
I forbindelse med lekkasjene på Nord Stream-gassledningene i Østersjøen, som man antar skyldes sabotasje, har EU varslet nye sanksjoner mot Russland.