Pårørende spurte seg selv om dette. Noen var blitt skyllet flere kilometer med bølgen, og mistet taket i et barn.

- De pårørende og overlevende etter flodbølgekatastrofen hadde behov for å snakke. Men det var ikke slik at vi satte oss ned på et kontor, forteller katastrofepsykiater Are Holen. Han var med i det psykososiale teamet fra Midt-Norge som reiste til Phuket i begynnelsen av januar for å hjelpe nordmenn. På den åpne dagen ved Psykologisk institutt ved NTNU fortalte han om sine erfaringer.- Vi arbeidet oppsøkende. Folk var ikke opptatt av å sette seg ned for å snakke, som ofre med en katastrofepsykiater. Det var mer slik at vi dro der folk møttes, og fanget opp temaene, sier Holen. Samtalene fungerte korrigerende - ikke minst når det gjaldt skyldfølelsene og anklagene.Det å komme tilbake til katastrofestedet, kunne også hjelpe, ifølge Holen. Noen av de overlevende fortalte: «Riktignok var jeg der da bølgen kom. Men da jeg kom tilbake og så ødeleggelsene, reagerte jeg pussig nok med lettelse. Det tok fra meg litt av ansvaret.» Holen har vært psykiater ved flere naturkatastrofer og terroraksjoner, blant annet i New York etter 11. september. Han har også forsket på langtidsvirkningene hos overlevende etter katastrofer, spesielt etter Alexander Kielland-ulykken i 1980. Der var det 212 mennesker om bord, 123 omkom og 89 overlevde. 79 av disse var norske. Holens forskning viser at flere år etter ulykken var det en markert overhyppighet av psykiatrisk og psykosomatisk sykdom hos dem som overlevde ulykken.- De samfunnsmessige kostnadene er enorme. Derfor er det lett å finne økonomiske argumenter for å gi god oppfølging etter en katastrofe, i tillegg til de moralske, sier Holen.Noen likheter finnes mellom flodbølgekatastrofen og Alexander Kielland-ulykken. De overlevende kjempet for livet i vannmassene.- Den store forskjellen er at folk var på jobb på Alexander Kielland-plattformen. Nordmennene som ble rammet i Thailand, var turister. Og katastrofen skjedde 2. juledag. Ingen er forberedt på at noe slikt skal skje i julen, sier Are Holen.

Foto: RUNE PETTER NESS