- Den manglende ydmykheten i regjeringen bidrar til svekket tillit. Men vi må også erkjenne at alle vi på Stortinget har et medansvar for rotet.
Stortingsrepresentant Gunn Karin Gjul (Ap) fikk lempet sønnen Emre i sikkerhet i siste sekund da den andre flodbølgen skyllet inn over ferieøya Koh Lanta 2. juledag. Siden ble hun og familien evakuert av lokalbefolkningen og etter hvert ressurssterke venner i Bangkok.
- Jeg har ingenting å klage på for meg og mine. Men det har vært forstemmende å observere norske myndigheter. Både fra Thailand og i dagene jeg har vært her i Oslo, sier Gjul.
Svikt i startfasen
Gjul er Arbeiderpartiets justispolitiske talskvinne på Stortinget og vil dermed få en sentral rolle når granskningen av regjeringens krisehåndtering kommer til nasjonalforsamlingen.
- En del av kritikken som er reist er uberettiget. Det har vært lagt ned en stor innsats i mange ledd. Men jeg reagerer, som så mange andre, på at UD brukte lang tid på å områ seg. Omfanget av katastrofen burde vært godt nok kjent for norsk UD søndag, sier Gjul.
Gjul og familien kom hjem til Norge 1. nyttårsdag. I dagene som har gått har hun undret seg over det hun kaller manglende evne til å vise ydmykhet fra regjeringens side.
- Jeg tror folk flest har stor forståelse for at dette har vært en uoversiktlig og vanskelig situasjon. Men når folk blir fortalt at myndighetene har kontroll og opplever at dette ikke stemmer, da er det naturlig at mange blir skeptisk. Manglende ydmykhet for at ting kunne vært gjort bedre i den viktige startfasen bidrar til svekket tillit til våre ledere.
Gjul mener dårlige beredskapssystemer, svak oversikt og evne til å aktivisere ressurser samt uklare ansvarsforhold blir helt sentrale element i granskningen som nå må komme.
- Vi har også sviktet
Hun fastslår at regjeringen ikke alene kan bære ansvaret for situasjonen. Dette forklarer også hvorfor de politiske partiene på Stortinget foreløpig har vært tilbakeholdne med å kritisere regjeringens katastrofearbeid.
- Alle på Stortinget har et medansvar for rotet. To ganger i det siste har vi hatt muligheten til å gi regjeringen et bedre apparat. Men dette ansvaret har vi ikke tatt, sier Gjul – og viser til at Stortinget så sent som for en drøy måned siden for andre gang på to år behandlet Sårbarhetsutvalgets rapport.
- Det var uenigheter, men vi samlet oss om kompromisser. Spørsmålet nå må bli om dette var de gode løsningene, sier Gjul. Hun er særlig opptatt av at beredskapen i Norge er oppstykket.
- De ulike fagdepartementene har sin spisskompetanse. Men det overbyggende apparatet – og ansvaret – mangler åpenbart.
