Valget på nytt presidentskap endte med at det nå består av to moderate og én nasjonalistisk representant. Presidentskapet er tredelt for å sikre at både bosniere, kroater og serbere er representert i det som er landets øverste utøvende maktorgan.
Denne gangen ble to av de tre nasjonalistiske kandidatene slått av mer moderate kandidater. Bosnjakene stemte fram sosialdemokraten Denis Becirovic, som fikk 57 prosent av stemmene, mens lederen for det muslimske nasjonalistpartiet SDA, Bakir Izetbegovic, kun fikk 38 prosent av stemmene. Det er første gang på tolv år at det ikke sitter en politiker fra SDA i presidentskapet. Hele elleve opposisjonspartier har stilt seg bak Becirovic' kandidatur.
Reformvennlige Zeljko Komsic beholdt samtidig plassen som kroatenes representant etter å ha slått sin nasjonalistiske motkandidat fra partiet HDZ.
Serbisk nasjonalist
Den serbiske plassen er imidlertid fortsatt fylt av en nasjonalist, Zeljka Cvijanovic fra partiet SNSD. Hun er nært knyttet til den mektige serbiske separatistlederen Milorad Dodik, som ønsker uavhengighet for Republika Srpska, og som ofte langer ut mot Vesten og hyller Russlands president Vladimir Putin.
Bosnierne skulle søndag også velge en ny føderal nasjonalforsamling, folkevalgte forsamlinger i landets to selvstyrte enheter, Republika Srpska og Den bosnisk-kroatiske føderasjonen (FBiH), president i Republika Srpska og fylkesadministrasjoner i FBiH.
Milorad Dodik stilte ikke som kandidat til det føderale presidentskapet. Han var i stedet kandidat til å bli president i Republika Srpska – et verv han vant med 49 prosent av stemmene, ifølge valgkommisjonen.
Nasjonalister dominerer
Selv om reformvennlige kandidater gikk fram i valget på føderalt presidentskap, ser nasjonalistiske partier ut til å beholde makten i den føderale nasjonalforsamlingen.
Bosnias institusjonelle forfatning, ofte beskrevet som en av de mest kompliserte i verden, var en del av Dayton-avtalen. Fredsavtalen ble framforhandlet av USA og avsluttet krigen på 1990-tallet mellom de tre partene – muslimske bosnjaker, ortodokse serbere og katolske kroater.
Håpet var at avtalen skulle bidra til å dempe det anspente forholdet mellom landets folkegrupper, men i dag er landet så splittet at enkelte frykter en ny borgerkrig.
De bosniske muslimene utgjør 50 prosent av befolkningen, de ortodokse serberne 30,8 prosent og de katolske kroatene 15,4 prosent av befolkningen.
Tror ikke på krig
Siden krigen sluttet, har vestlige land ofte anklaget Russland for å forsøke å destabilisere Bosnia og resten av det tidligere Jugoslavia ved å alliere seg med serberne.
Men den politiske analytikeren Ivana Maric tror ikke nasjonalistiske politikere kommer til å gå så langt at de provoserer fram vold. Hun viser til at det er de som har mest å tape på en voldelig utvikling ettersom de har samlet mye makt og rikdom i egne hender uten å gjøre livet bedre for befolkningen.
– I siste instans vil alt forbli som det er. Fordi partene ikke har noen resultater å snakke om, så må de nøre oppunder etnisk motvilje og hat for politisk vinning. Nasjonalisme er bare et røykteppe som de bruker for å skjule sine kriminelle aktiviteter. Dessverre har folket igjen falt for dette knepet, sier hun.