En pensjonist risikerer opptil to års fengsel etter at hun stilte opp utenfor en domstol med et skilt der juryen ble minnet om sin rett til å frikjenne tiltalte. En ingeniør er dømt til tre års fengsel etter å ha hengt opp et banner med slagordet «Just Stop Oil» fra ei bru. Bare det å spasere langsomt nedover gaten som ledd i en protest, kan føre til pågripelse.
Hundrevis av miljø- og klimaaktivister er blitt pågrepet i forbindelse med fredelige demonstrasjoner. Årsaken er lovendringer som ifølge eksperter innebærer en kraftig innskrenkning av retten til å protestere.
Den konservative regjeringen argumenterer for at det er snakk om ytterliggående handlinger som skader økonomien og forstyrrer hverdagslivet. Andre er alvorlig bekymret for det britiske demokratiet.
– Regjeringen har vært svært klare på hva de ønsker å oppnå, det vil si at de i bunn og grunn ønsker å undertrykke legitime og lovlige protester, sier Jonathon Porritt, tidligere leder i miljøorganisasjonen Friends of Earth.
Lappeteppedemokrati
Storbritannia er ett av verdens eldste demokratier. Det var her Magna Carta ble inngått for over 800 år siden – en avtale som regnes som grunnlaget for både Parlamentet og landets uavhengige rettsvesen.
Systemet er basert på en «uskrevet grunnlov» – det vil si en samling med lover, regler, konvensjoner og juridiske kjennelser som er akkumulert i årenes løp.
– Resultatet er at vi er avhengige av at regjeringen viser selvbeherskelse, sier statsviteren Andrew Blick ved King's College i London, som også har skrevet boken «Democratic Turbulence in the United Kingdom».
– Du håper at personer med makt oppfører seg skikkelig, føyer han til.
Men hva hvis de ikke gjør det? I løpet av sine tre år ved makten presset Boris Johnson statsministerens fullmakter til bristepunktet. Statsminister Rishi Sunak anklages også for å ha tatt seg til rette. Blant annet har han bedt Parlamentet overstyre høyesterett etter at domstolen sa nei til at asylsøkere kan sendes til Rwanda.
Kritikere mener handlingene har ført til sprekker i Storbritannias demokratiske grunnvoller.
Harde tak mot klimaaksjoner
Ikke minst er det behandlingen av miljøaktivister som har fått varsellampene til å lyse. For å skaffe klimasaken oppmerksomhet har de blokkert veier og bruer, limt seg fast i tog, kastet maling på kunstverk, sprayet bygninger med blodrød maling og drysset oransje pulver over idrettsutøvere.
Grupper som Extinction Rebellion, Just Stop Oil og Insulate Britain mener at sivil ulydighet kan rettferdiggjøres på grunn av de enorme konsekvensene klimaendringene får. Sunak mener på sin side at aktivistene er «ideologiske fanatikere».
I 2022 vedtok myndighetene en ny lov som innebærer at ordensforstyrrelser kan straffes med opp til ti års fengsel. I 2023 ble definisjonen av ordensforstyrrende protester utvidet. I tillegg har politiet fått økte fullmakter til å ransake folk. Det er også bestemt at demonstranter som blokkerer veier eller annen viktig infrastruktur, skal kunne straffes med opptil ett års fengsel.
De siste månedene har hundrevis av aktivister fra Just Stop Oil blitt pågrepet med utgangspunkt i en ny lov som kriminaliserer gå-sakte-protester. Enkelte har også blitt dømt til fengsel for dette.
Ingeniøren Morgan Trowland var en av to aktivister som klatret opp på ei bru over Themsen i oktober 2022, noe som førte til at veien nedenfor ble stengt i 40 timer. Han ble dømt til tre års fengsel, men ble løslatt 13. desember etter å ha sonet 14 måneder.
Tilfeldig rettspraksis
FNs spesialrapportør for klimaendringer og menneskerettigheter, Ian Fry, mener de nye lovene er et direkte angrep på retten til fredelige sammenkomster. Men den britiske regjeringen avviser kritikken.
– De som bryter loven, bør merke dens fulle kraft, lyder svaret til Sunak.
Enkelte jusseksperter peker også på at rettspraksis framstår som svært tilfeldig. Halvparten av de tiltalte miljøaktivistene er blitt frikjent av juryer etter å ha forklart seg i retten. Andre har verken fått lov til å snakke om klimaendringer eller sin personlige overbevisning i retten. Hvis de nekter å følge dommerens instrukser, risikerer de å ble dømt for forakt for retten.
Miljøaktivisten og tidligere regjeringsadvokat Tim Crosland synes dette minner om måten demonstranter blir behandlet på i Russland og Kina. Som da den pensjonerte sosialarbeideren Trudi Warner ble siktet for å ha holdt en plakat utenfor en domstol i London med påskriften «Jurymedlemmer – dere har full rett til å frikjenne en tiltalt i tråd med deres samvittighet».
Har brexit skylden?
Mange jusseksperter mener at utviklingen tyder på at politiske ledere har fått en stadig mer lemfeldig holdning til det britiske demokratiet. Flere mener at brexit er blant årsakene, og det at en type som Boris Johnson ble statsminister.
– Folk ble forfremmet til høye stillinger, hvorpå de oppførte seg på måter som er vanskelig å forene med opprettholdelsen av et stabilt demokrati, sier Andrew Blick fra King's College.
Det populistiske instinktet ser fortsatt ut til å prege regjeringen. I november fastslo høyesterett at det vil være ulovlig å sende asylsøkere til Rwanda fordi landet ikke er trygt for flyktninger. Regjeringen svarte med å varsle en ny lov som fastslår at Rwanda er trygt. Det er omtrent som å si at «alle hunder er katter», mener enkelte
81-åring på barrikadene
Det er kommet flere forslag til hvordan det mange mener er Storbritannias demokratiske underskudd kan bøtes på, men foreløpig mangler det konkrete lovforslag. I mellomtiden opplever klimaaktivister at de ikke bare kjemper for miljøet, men også for retten til å protestere.
Den anglikanske presten Sue Parfitt (81), som er medlem av Christian Climate Action, forteller at hun er blitt pågrepet flere ganger. Men det får henne ikke til slutte som aktivist. Protestene er viktige, også for å holde demokratiet i live, mener hun. At hun risikerer fengselsstraff er mindre viktig.
–Det vil være vanskelig for meg å gå i fengsel i en alder av 81 år. Men jeg er klar til å gå, sier Sue Parfitt.