De siste ti dagene har de to hjelpearbeiderne fra Partners Norge reist langs kysten av Malaysia, Thailand, Indonesia og Myanmar. Oppdraget har vært å oppsøke og hjelpe Rohingya-flyktninger, og dokumentere deres situasjon.
Tilbake på Frosta sitter Løvrød igjen med mange sterke skildringer. De har fått se hvordan situasjonen er på nært hold.
- Jeg har fortsatt ikke klart å summe meg. Det er en reise som har gjort stort inntrykk. Kontrasten mellom deres situasjon og det å kunne ligge i badekaret her på Frosta er utrolig stor, sier Løvrød.
Et av stedene de besøkte er flyktningleiren Sittwe, som ligger vest i Myanmar. Dette er en leir Rohingya-folket prøver å flykte fra i håp om et bedre liv. For mange ender også turen her, etter båten de har vært i har vært flytende rundt ute på havet. For å komme på land igjen må de eller andre nær dem igjen punge ut, forteller frostaværingen.
- I Sittwe snakket vi med folk som selv hadde måttet kjøpe ut båtflyktninger. De har kjøpt ut båtflyktningene etter at menneskesmuglerne om bord har tatt kontakt med dem, og presset dem til å betale løsepenger. De om bord har da blitt utsatt for overgrep og tortur, slik at de på land ikke har sett noen annen utvei enn å betale, forteller Løvrød.
- De som ikke får noen til å betale for seg blir fortsatt holdt i fangenskap. De kan bli plassert i jungler over flere år. En del av de blir videre solgt som slaver til fiskeindustrien, andre til sexindustrien. Det er en kynisk menneskehandel som pågår, som ingen i regionen gjør noe for å stoppe, fortsetter han.
- Sild i tønne uten mat og vann
Rohingya-folket er en muslimsk minoritetsgruppe i det buddhistdominerte Myanmar. De ble i 1982 fratatt statsborgerskapet i det daværende militærregimet i landet. Siden har de vært drevet på flukt til Bangladesh og videre til andre land i regionen: Indonesia og Thailand. I 2012 brøt det ut konflikter mellom minoritetsgruppen og buddhistiske flertallet i Myanmar. Siden da har deres situasjon forverret seg og strømmen av Rohingya-flyktninger har økt fra landet.
Situasjonen for båtflyktningen har forverret seg den siste tiden, ettersom ingen av landene i regionen, verken Malaysia, Thailand eller Indonesia, har ønsket å la disse flyktningene gå i land.
- Det er ingen som vet hvor mange båter som flyter rundt på havet nå, men det er åpenbart en god del, sier Løvrød.
Han forteller at det første de prøvde å gjøre på den ti dager lange turen var nettopp å oppsøke disse båtene. De dro da til grensen mellom Thailand og Malaysia der de fikk leid en speedbåt. Den fylte de opp med mat, medisiner og vann, men de lyktes ikke med å finne noen flyktningebåter den første dagen.
Heller ikke den andre dagen fant de noen flyktningbåter, men de traff en fisker som hadde vært i nærheten av et skip med 400 flyktninger som ble avvist av thailandske myndigheter og presset ut i internasjonalt farvann.
- Fiskeren fortalte videre at de hadde blitt beskutt av mannskapet på smuglerskipet. Der satt de som sild i tønne uten mat og vann, sier han.
Nektet å gi hjelp
Den neste dagen de skulle ut på vannet hadde thailandske myndigheter innført ferdselsforbud for båter med utenlandske passasjer, ifølge Løvrød. Dermed ville ingen av dem som driver utleie av båter ville ta dem med.
- Det gjorde myndighetene fordi de opplevde at vi prøvde å få internasjonal oppmerksomhet rundt problemet, sier han.
Det var etter de innså at de ble nektet adgang til å hjelpe utenfor den thailandske kysten at de bestemte seg for å dra til flyktningleiren Sittwe i Myanmar.
Hjelpearbeiderne fikk heller ikke komme inn i denne flyktningleiren med myndighetenes velsignelse.
- Som alle andre vestlige hjelpearbeidere og som all annen presse ble vi nektet adgang, men vi klarte å komme oss inn gjennom noen bakveier, sier han.
Opprettet lokalt team
Løvrød forteller at de også ønsket å søke etter båter utenfor Myanmar, noe de ble nektet. Derfor fortsatte de turen til Aceh i Indonesia. For mange av båtflyktningene er dette målet, nettopp fordi Indonesia er landet med flest muslimer i verden.
I Aceh var deres mål å opprette et lokalt team på vegne av Partners Norge, som kan ta seg av båtflyktninger etter de kommer til land.
- Vi var i en leir hvor det bodde 300 personer som hadde flyktet dit med båt. Lokalbefolkningen der hadde gjort det de kunne for å gi de nødvendig beskyttelse, sier han.
Løvrød forteller at teamet de har satt sammen skal gi flyktningene som kommer mat, medisin og rent vann. Teamet får nå tilgang til fem flyktningleirer i området.
Kritisk
Tilbake i Norge er Løvrød sterkt kritisk til myndighetene i Myanmar, både fordi Rohingya-folket blir forfulgt, men også fordi de ikke gjør noe for å stoppe trafikken av mennesker ut av landet.
- Myndighetene i Myanmar legger til rette for at folk skal forsvinne og de gir kriminelle anledning til å drive menneskehandel. Det gjør de ved at de ikke opprettholder vakthold og lar de bli tatt med i småbåter, sier han.
Løvrød reagerer også på at båtflyktningene blir kjørt ut på internasjonalt farvann.
- Når thailandske myndigheter ikke gir nødhjelp og skysser båtflyktningene ut på internasjonalt farvann er det brudd på internasjonale avtaler de har skrevet under på.
I tillegg mener han det er på tide at norske myndigheter og andre tar tak i situasjonen.
- Det akutte problemet her har oppstått de siste årene. Det må myndighetene i Myanmar holdes ansvarlig for, sier han, og legger til:
- Det er bra at det pågår en demokratiseringsprosess i Myanmar og at det nå skjer mye positivt, men man er nødt å påpeke hva som er galt. Det kan ikke være sånn at når man er på statsbesøk så ser man bare på fremsiden av medaljen.
