Tross at det ikke kom en ordre om våpenhvile, er kjennelsen et stort nederlag for Israel. De anmodet ICJ om å avvise Sør-Afrikas sak helt og holdent. Istedenfor konkluderer domstolen med at palestinerne på Gazastripen har rett til å bli beskyttet mot folkemord.
Det betyr at ICJ, som er FNs øverste juridiske organ, vil fortsette å behandle saken for å vurdere om Israel begår folkemord på Gazastripen. Prosessen kan ta flere år.
Folkemordkonvensjonen ble vedtatt i 1948 i kjølvannet av annen verdenskrig og holocaust. Den skulle hindre at noe lignende skjedde igjen.
Netanyahu bruker ordet skam
Israel har avvist anklagene og kaller saken for meningsløs.
– Hague shmague, skriver sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir, som regnes for å tilhøre den ytre høyrefløyen, på X.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu står fast på at Israel utkjemper en rettferdig krig «uten sidestykke» og kaller kjennelsen «skandaløs.» Videre påstår han at viljen til å diskutere folkemordanklagene «er en skam som ikke viskes ut på generasjoner.»
Fra palestinsk side blir kjennelsen mottatt med glede.
– Vi oppfordrer alle stater til å sørge for at de grepene ICJ har beordret implementeres av alle land, deriblant av Israel, sier utenriksminister Riyad al-Maliki.
Hamas-toppen Sami Abu Zuhri mener kjennelsen er viktig og «bidrar til å isolere Israel og avsløre deres forbrytelser.»
– Menneskelig tragedie
Dommerpanelets leder Joan Donoghue redegjorde også for de humanitære konsekvensene av krigen da hun leste opp kjennelsen på vegne av de 17 FN-dommerne.
– Domstolen er fullstendig klar over hvor omfattende den menneskelige tragedien som utspiller seg i regionen er, og er dypt bekymret for at liv fortsatt går tapt og den pågående menneskelige lidelsen, sa hun.
Det er Sør-Afrika som har gått til sak mot Israel og anklaget landet for å bryte FNs folkemordkonvensjon på Gazastripen. Etter over tre måneder med krig er over 26.000 palestinere drept i israelske angrep, ifølge palestinske helsemyndigheter, og sivilbefolkningens lidelser er enorme. På grunn av matmangel sulter en av fire innbyggere, ifølge FN.
– Dagens kjennelse er en avgjørende seier for folkeretten og en milepæl i jakten på rettferdighet for det palestinske folk, uttaler det sørafrikanske utenriksdepartementet.
– Alle må følge folkeretten
Sør-Afrika ville at ICJ skulle kreve at Israel umiddelbart stanser angrepene i Gaza mens saken behandles, men dette kravet ble ikke etterkommet.
I stedet krever ICJ at Israel gjør alt de kan for å hindre folkemord mot palestinerne i Gaza. De må blant annet sørge for at landets soldater ikke begår folkemord og straffe de som oppfordrer til folkemord.
Domstolen ber i tillegg Hamas legge ned våpnene og frigi alle gisler.
– Alle parter på Gazastripen er forpliktet til å følge folkeretten, heter det i kjennelsen.
Israel blir også pålagt å bedre den humanitære situasjonen ved blant annet å slippe inn nødhjelp.
Bindende, men ingen sanksjoner
Kjennelsen er bindende, men domstolen har ingen sanksjonsmulighet. Derfor er det høyst usikkert om Israel vil følge domstolens kjennelse. Den har likevel stor politisk betydning og vil etter alt å dømme legge press på ikke bare Israel, men også landets støttespillere, deriblant USA.
Den internasjonale domstolen (ICJ) er FNs øverste domstol og behandler saker mellom stater.
– Dette er ikke et synspunkt, men en folkrettslig bindende beslutning som Israel er forpliktet til å forholde seg til, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til NTB.
Forventer endring i retorikken
I tillegg til at han forventer at Israel demper maktbruken og gjør noe med den humanitære situasjonen, venter Eide også en endring i retorikken.
– For det første at man avstår fra flere uttalelser som fremstår som dehumaniserende fra sentrale myndighetspersoner. Det er utsagn som at man kjemper mot dyr eller at alle i Gaza har et ansvar fordi flertallet en gang stemte på Hamas, sier Eide og påpeker at også den israelske dommeren i ICJ stemte for at slike oppfordringer må ta slutt.
Eide tror også domstolens avgjørelse vil føre til tydeligere språkbruk fra flere europeiske land overfor Israel.
– Europeiske land, også vi, legger stor vekt på internasjonale domstoler, påpeker utenriksministeren.
Krigen startet 7. oktober etter Hamas-angrepet som ifølge Israel tok livet av om lag 1140 mennesker.