Det er skoleuke i valgkampen. I alle partiene vet man at den som vinner eierskapet til skolepolitikken går til valg med en stor fordel. Denne saken avgjør partivalget for mange. Høyre, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet slåss nå om å «eie» skolepolitikken.

Arbeiderpartiets viktigste poeng er å investere i fellesskolen. Høyre sier gode lærere er viktigst. Venstre vil også prioritere lærerne gjennom bedre lærerutdannelse. SV vil lovfeste rett til flere lærere. Høyre og Venstre hamrer på at de vil prioritere kunnskap og kvalitet. Ap og SV argumenterer med at det er umulig å satse på skolen hvis man skal kutte skattene.

SV har gjennom sine åtte år i regjering mistet rollen som skoleparti, mens Ap har tapt på at SV har fått lov å bestyre Kunnskapsdepartementet i alle disse årene. Ap har kjørt frem Trond Giske i front for en ny skoleoffensiv. Det er trolig årsaken til at Ap har styrket seg på saksområdet og utfordrer Høyre, som lenge har hatt et sterkt grep om skolepolitikken, sterkere enn før.

For skolen er det godt nytt at partiene kjemper om å ville gjøre det beste for elever og lærere. Samtidig vil omfattende endringer rive og slite i systemet. Svært mange av tiltakene vil også sentralisere og byråkratisere skolen enda mer. Kappløpet om skolepolitikken minner litt om det vi har sett tidligere når det gjelder å styrke politi- og justissektoren. Politikernes iver etter å dokumentere resultater fører ubønnhørlig med seg mer detaljstyring og til dels motstridende krav. Nye oppgaver spiser opp tiden som skal brukes til læring.

Alt spisser seg til når det er valgkamp. Også de ideologiske motsetningene. Små forskjeller blir store, og retningsvalget tydeligere. Det er bra. Men det er mindre bra når innholdet i skolen politiseres og blir et ideologisk slagfelt.

To av de aller viktigste jobbene nå er å skaffe flere dyktige lærere og å hjelpe flere elever til å fullføre skolegangen. Ifølge SSB mangler vi opp mot 15000 lærere i årene frem til 2020. I tillegg er det i dag omkring 10000 lærere som mangler undervisningskompetanse i sine fag. Vi har ikke maktet å stanse frafallet fra videregående skolen, det har ligget høyt i tyve år, og økt litt de siste årene. Det er dessuten enda mer dramatisk å falle ut av skolen nå enn før.

Valgkampen om skolepolitikken handler både om å bruke mer penger i skolen og om hva man skal prioritere. Den finske skolen blir ofte holdt frem som et forbilde fordi de både har topp kvalifiserte lærere og gode resultater for elevene. Det er tankevekkende da, at finske politikere holder fingrene av fatet og i stor grad lar lærere og andre fagfolk styre hverdagen selv.

Det kan jo tenkes at de har litt greie på hva de driver med.