Samme døgn som helseminister Jonas Gahr Støre måtte stå til rette for uverdig behandling av eldre og at det bygges langt færre sykehjemsplasser enn lovet, lanserer han en 18-punkts plan med nye, tallfestede løfter.

Støre slåss som en løve for å tilbakevise at regjeringen har lovet, og ikke innfridd, å bygge 12000 nye sykehjemsplasser innen 2015. Han mener at oppussing av gamle plasser teller som «nye». Forutsatt at Støre har rett, bør velgerne lese nøye gjennom de 18 punktene han lanserte i går. For det er, erfaringsmessig, en viss mulighet for at det som fremstår som klare og konkrete løfter for eldreomsorgen likevel ikke er det.

Det som er klart, er at Aps «Eldreplan 2015», som statsminister Jens Stoltenberg lanserte foran valget i 2009, ble oppfattet som et løfte om 12000 nye sykehjemsplasser. Samtidig gir Ap-dokumentet Jonas Gahr Støre ryggdekning. «Hvis søknadstilgangen tilsier det, vil vi gi tilskudd til mer enn de 12000 enheter som er lagt til grunn i dagens tilskuddsordning», heter det blant annet i dokumentet. Men det slår også fast at målet er full dekning når det gjelder sykehjemsplasser og omsorgsboliger. I tillegg lanserte Ap den såkalte verdighetsgarantien gjennom denne planen.

Helseminister Sylvia Brustad anslo i 2006 at det er behov for 60000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger frem til 2030. Og at utbyggingstakten burde være på 3000 i året. Altså et ambisjonsnivå høyt over det Jonas Gahr Støre nå må stå til rette for. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at antall plasser har økt med 2000. Et tilsvarende antall er pusset opp, ifølge regjeringen.

En rekke nyhetssaker den siste tiden viser at vi har mye å gjøre, både når det gjelder å skaffe nok plasser og å sikre de som har behov for pleie og omsorg verdige forhold. Det er opprørende, også for en helseminister, å se at enkeltmennesker lider på grunn av velferdssamfunnets mangler og utilstrekkelighet.

Jonas Gahr Støre er en mester i å si de riktige tingene når han må. Men det er ikke sikkert det er så heldig når han må forklare hvordan gamlevalgløfter egentlig var for ikke å bli tatt for løftebrudd. Og kanskje ikke ideelt å peke på at kommunene har ansvaret dersom det kan oppfattes som ansvarsfraskrivelse fra helseministeren.

Selv om virkeligheten i en valgkamp er at partitoppene nasjonalt lover, og kommunene må innfri.