Nye tall fra EUs klimatjeneste Copernicus viser at gjennomsnittstemperaturen i vintermånedene lå 1,4 grader over normalen.

Siden målingene begynte, er det kun én vinter som har vært varmere: I 2019/2020.

En hetebølge rammet kontinentet i slutten av desember og begynnelsen av januar, skriver nyhetsbyrået Reuters. Da ble temperaturrekorder slått i en rekke land, og alpinsentre ble nødt til å stenge.

I Altdorf i Sveits ble det målt 19,2 grader – og den gamle rekorden her fra 1864 havnet dermed på historiens skraphaug.

Russisk gasskutt

Mens konsekvensene var negative for skisport og vinterturisme, gjorde varmen det enklere for EU-land å håndtere konflikten med Russland.

Etter invasjonen av Ukraina har EU bremset importen av energi fra Russland, og russerne har strupt eksporten av naturgass til EU. Dette utløste frykt for en forverret energikrise i Europa i vinter.

Men det varme været reduserte behovet for oppvarming. Dermed ble det lettere for EU å takle den russiske gassbremsen – og i større grad klare seg med gass fra Norge og andre land.

Også en rekke andre steder i verden har det vært uvanlig varmt de siste månedene. I Antarktis var utbredelsen av sjøis i februar den laveste som noen gang er registrert.

Rekordvarme i Finnmark

I Øst-Europa og nord i Skandinavia har temperaturene vært særlig høye i vinter, ifølge Copernicus.

Øst i Finnmark lå temperaturen i januar 4–5 grader over normalen, ifølge Meteorologisk institutt. I Kirkenes, Hammerfest, Vardø og en rekke andre steder ble det satt nye varmerekorder.

Meteorologer og klimaeksperter reagerte sterkt på hetebølgen rundt nyttår, da varmerekorder ble slått blant annet i Danmark, Nederland, Litauen, Latvia, Polen og Belarus.

– Vi kan anse dette som den mest ekstreme hendelsen i europeisk historie, sa vær-ekspert Maximiliano Herrera til The Guardian.

Historisk sommerhete

I Bilbao nord i Spania ble det målt 24,9 grader rundt nyttår, noe som også var ny rekord.

Storbritannia, Irland, Italia, sørøstlige deler av Middelhavet og Norge skal ha vært de eneste områdene i Europa som ikke meldte om varmerekorder i dagene rundt årsskiftet.

På dette tidspunktet var det under et halvår siden forrige gang det ble satt historiske varmerekorder i Europa. Sommeren 2022 var den varmeste som noen gang er registrert.

– En knusende ny rekord, sa professor og klimaforsker Tore Furevik til NTB da tallene for sommeren var klare.

Han kalte utviklingen skremmende og påpekte at den forrige rekorden bare var ett år gammel.

Klima i endring

Rekordhøye snittemperaturer to somre på rad i Europa ville vært fullstendig usannsynlig om ikke klimaet hadde vært i endring, ifølge Furevik.

Forskere venter at temperaturene vil fortsette å stige i årene framover, i takt med den globale oppvarmingen.

I tillegg til heten ble Europa i fjor sommer rammet av historisk tørke. Ifølge EU-kommisjonen var tørken trolig den verste på 500 år.

Store elver tørket inn, rekordmye skog brant ned, og både vann- og kjernekraftverk måtte stenge. Dette bidro til en midlertidig forverring av energikrisen i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina.

På samme tidspunkt var Kina rammet av samme type ekstremvær. Også her var det historisk varmt og tørt.