– Står flyet der ennå, sukker en oppgitt koordinator for FNs høykommissær for flyktninger. Ved flyplassen i Banda Aceh ventet han i går på telt og livsnødvendig utstyr til over 100¿000 flyktninger. Men som de aller fleste hjelpeorganisasjonene i provinshovedstaden måtte han vente forgjeves.
Lang forsinkelse
Å drive nødhjelp er ikke lett. Flaskehalser oppstår, og i Aceh har hjelpen allerede kommet langt på etterskudd. Natt til tirsdag skapte ei ku ytterligere forsinkelser.
Et fly på vei med hjelpesendinger hadde ingen mulighet til å stanse da kua tok seg ut på rullebanen. Det ene hjulopphenget ble ødelagt og flyet ble stående bom fast. Og siden det bare finnes én brukbar rullebane i Aceh, ble flyplassen derfor stengt for all flytrafikk. Først sent på ettermiddagen klarte man endelig å fjerne flyet fra rullebanen, slik at hjelpesendingene igjen kunne komme i gang.
– Det er klart dette har forsinket transporten av mat, sier Tim Gerhardson, ved den amerikanske ambassaden i Jakarta.
Mangler det meste
Slike forsinkelser i hjelpearbeidet er noe befolkningen i Aceh ikke har råd til. Historier om tap, nød og elendighet er det nemlig ingen mangel på.
– Vi er 3000 mennesker her, men vi har ikke et eneste toalett. De sanitære forholdene er forferdelige sier Irfan, som koordinerer hjelpearbeidet i en av de mange flyktningleirene.
Ved ett av teltene i leiren møter vi Bustami. Han forteller at han mistet kone og tre barn da flodbølgen slo inn. I leiren bor han sammen med 26 andre i ett enslig telt.
– Vi prøver å gjøre plass til barna inne i teltet. Vi andre sover her ute, sier han.
– Vi trenger virkelig hjelp til det meste. Folk trenger å få det litt bedre.
