Ragnarok (Armageddon)

Med krigen i Ukraina og trusler fra Russlands president Vladimir Putin har frykten for en atomkrig bitt seg fast på kloden for første gang på flere tiår.

– Vi har ikke stått overfor muligheten for Armageddon (ragnarok) siden Kennedy og Cubakrisen i 1962, advarte USAs president Joe Biden i oktober.

Eksperter mener at situasjonen er farligere enn på lang tid, og frykten gjelder ikke bare Russland. I Nord-Korea har regimets sabelrasling nådd nye høyder og skapt stor frykt i land som Japan og Sør-Korea. Nå venter verden på den første nordkoreanske atomvåpentesten siden 2017.

London Bridge

Klokka 19.30 norsk tid den 8. september kunngjorde Buckingham Palace at dronning Elizabeth var død. Med bortgangen til Storbritannias lengstsittende monark noensinne, gikk det britiske monarkiet inn i en ny tid.

I ti dager sørget britene over tapet. Landet gjennomførte en rekke nøye planlagte seremonier med kodenavnet «London Bridge». Koreografien var på forhånd bestemt ned i minste detalj, noe som blant annet innebar at britiske TV-verter måtte ha på seg svarte slips.

Ettersom dronningen døde i Skottland, utløste dødsfallet også en rekke andre forordninger ved navn Operation Unicorn (operasjon enhjørning).

Tap og skade

Verdensledere og forhandlere reiste i november til den egyptiske feriebyen Sharm el-Sheikh for å delta på COP27. Der skulle de bli enige om nye tiltak for å takle klimaendringene.

Etter et toppmøte preget av splittelse og irritasjon, og som mange mente var dårlig organisert, ble landene enige om et økonomisk fond for «tap og skade». Det skal hjelpe fattige land med å takle konsekvensene av klimaendringene.

Bak det relativt tørre begrepet ligger en virkelighet som har ført til at millioner av mennesker i fattige land har fått ødelagt sitt livsgrunnlag som følge av ekstremvær og andre klimarelaterte hendelser. COP27 ble hyllet som historisk, men mange var også sinte på grunn av det de mener er altfor lave ambisjoner.

Kvinne – Liv – Frihet

Slagordet har runget i Irans gater etter at Mahsa Amini døde i moralpolitiets varetekt. Demonstranter har brent bilder av landets øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, og kvinner har vist seg offentlig uten det påbudte hodeplagget. Protestene har vart i over tre måneder til tross for at regimet bruker brutal vold og dødsdommer til å skremme de unge bort fra gatene.

Demonstrasjonene framstår som en eksistensiell trussel mot det sjiamuslimske prestestyret, som har hatt makten i Iran i 43 år.

Det blå merket (blue tick)

Det lille blå merket (egentlig er det hvitt med blå bakgrunn), som fungerer som dokumentasjon på at det står en ekte bruker bak Twitter-kontoen, er blitt et symbol på kaoset som har brutt ut i medieselskapet etter at Elon Musk kjøpte det for 44 milliarder dollar.

Den uforutsigbare Tesla-gründeren ga beskjed om at alle som vil ha et blå merke på sin profil, må betale 8 dollar. Få timer senere droppet han planen.

To måneder etter oppkjøpet er Twitters framtid fortsatt i det blå. Tusenvis av ansatte har fått sparken eller har sluttet. Reklameinntektene svinner, og det som er regnet som ytringsfrihetens plattform, er kastet inn i en uviss og omskiftelig tilværelse.

Roe mot Wade

USAs høyesterett tok en historisk avgjørelse da de satte til side kjennelsen Roe mot Wade, som siden 1973 har sikret amerikanske kvinner retten til abort.

I avgjørelsen kom det konservative flertallet fram til at den enkelte delstat kan begrense eller forby abort. En rekke delstater med republikansk flertall har allerede brukt avgjørelsen til å stramme kraftig inn på kvinners rett til abort.

Det brøt umiddelbart ut protester i en rekke amerikanske byer, og de viste med all tydelighet hvor splittet USA er i dette spørsmålet.

Høyesteretts vraking av Roe mot Wade ble også et viktig tema i mellomvalget, og kandidater som kjemper for abortrettighetene, vant flere seire.

«Quiet quitting»

Kåret til ett av «årets nyord» i Storbritannia og Australia. De to ordene viser til det som omtales som en ny trend, der en arbeidstaker kun gjør det vedkommende absolutt må, enten som en protest mot arbeidsgiveren eller for å få en bedre balanse mellom arbeid og fritid.

Dette har utløst en debatt om overarbeid, spesielt i USA. Tanken om «quiet quitting» – eller «stille avskjed» ser ut til å ha dukket opp første gang i en melding på Tiktok i juli.

«Du slutter ikke helt i jobben, men du slutter å tenke at du skal gjøre en innsats som er helt hinsides», het det i meldingen. Den fikk nesten en halv million «tommel opp».

Vissen salat

Da Liz Truss nærmet seg slutten på sin kaotiske og svært korte periode som britisk statsminister, skrev magasinet The Economist at hennes reelle periode som statsminister så ut til å bli like lang som tiden det tar for et salathode å gå fra å være grønt til brunt.

Det fikk tabloidavisa The Daily Star til å utlyse en konkurranse der leserne skulle gjette på hvem som kom til å overleve lengst: Truss eller salathodet?

Avisen installerte et webkamera som filmet et salathode, og med et bilde av en tafatt Truss ved siden av. Hun rakk å være statsminister i 44 dager før hun måtte gå av. I løpet av den tiden rakk hun å lage et minibudsjett som fikk aksjekursene til å rase og skapte stor politisk oppstand.

Salaten vant.

Tomatsuppe

I oktober kastet miljøaktivister tomatsuppe på Vincent Van Goghs maleri «Solsikker» på National Gallery i London. Målet var å framprovosere sterke følelser og vise hvor mye større oppmerksomhet et slik stunt får sammenlignet med klimaødeleggelsene som fossil energi fører til, og som har mye større konsekvenser.

Aksjonen var den første i en serie oppsiktsvekkende stunts på europeiske museer. Potetmos ble kastet mot et maleri av Claude Monet, mens aktivister limte seg fast til verk av Andy Warhol, Francisco Goya og Johannes Vermeer.

Enkelte har hyllet aksjonsformen som en måte for å skape bevissthet om at tiltakene mot klimaendringene må skje langt raskere. Andre har ment at den virker mot sin hensikt og mister kraft når den blir mer vanlig.

A4

Protester brøt ut i Kina, først og fremst som en reaksjon på strenge smittevernregler, men også som en mer generell kritikk av president Xi Jinping og hans stadig mer autoritære regime.

De ble kjent som A4-protestene ettersom demonstrantene holdt opp hvite ark som skulle symbolisere solidaritet og mangelen på ytringsfrihet i Kina.