Det russiske forsvarsdepartementet omtaler hendelsen tirsdag morgen som et terrorangrep rettet mot mål i sentrum av den russiske hovedstaden. Angrepet betegnes det som det største ukrainske droneangrepet mot Russland så langt.
Vladimir Putin mener Ukraina hadde et klart formål med droneangrepet.
– De prøver å skremme og provosere Russland. Vi har snakket om å ramme kommandosentre (i Ukraina). Som svar velger Kyiv-regimet å angripe boligblokker og skremme innbyggerne, hevder den russiske presidenten.
Putin legger til at byens luftvern fungerte bra og lover samtidig å styrke det.
Ifølge det russiske forsvarsdepartementet ble åtte droner brukt i angrepet, men alle ble skutt ned. Baza, en Telegram-konto med bånd til russiske sikkerhetstjenester, hevder derimot at over 25 droner var involvert.
– Et hevnangrep
Flere boligbygg sør i den russiske hovedstaden skal ha blitt evakuert som følge av angrepet tirsdag, men ingen skal ha blitt alvorlig skadd, ifølge myndighetene.
Putin ble løpende informert om hendelsen, ifølge hans talsperson Dmitrij Peskov, som omtaler angrepet som et gjengjeldelsesangrep.
– Det er helt tydelig at vi snakker om et gjengjeldelsesangrep etter vårt svært effektive angrep på et kommandosenter i Ukraina, sa han.
Mandag ble det meldt om et russisk droneangrep mot et ukrainsk militæranlegg i regionen Khmelnitskij i Vest-Ukraina. Det er uklart om det er dette angrepet Peskov referer til.
Ukrainerne gleder seg
En rådgiver for Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier de ser på angrepet med glede og spår flere slike angrep. Samtidig avviser rådgiveren at Ukraina var involvert i tirsdagens droneangrep.
Tidlig i mai ble to droner skutt ned over Kreml i et angrep Russland har gitt Ukraina skylden for. Ifølge The New York Times mener også amerikansk etterretning at Ukraina sto bak dette angrepet.
De siste ukene har det vært flere droneangrep i Russland, men Ukraina har ikke innrømmet offentlig at de har utført angrep mot mål i Russland.
– Legitimt forsvar
Storbritannias utenriksminister James Cleverly sa etter meldingene om droneangrepet at Ukraina har «legitim rett til å forsvare seg».
– Ukraina har også rett til å vise styrke utenfor egne grenser for å undergrave Russlands evne til å angripe inn i Ukraina. Det er en del landets selvforsvar, det må vi erkjenne, sa Storbritannias utenriksminister James Cleverly på en pressekonferanse i Estland tirsdag, ifølge Sky News.
Under en pressekonferanse i Oslo tirsdag i forbindelse med Nato-møtet, uttalte Jens Stoltenberg at Ukraina må få bruke donerte våpen som de selv vil.
– Det er vanskelige valg. Jeg er trygg på at de gjør de rette avveiningene, sa han.
Enkelte land, blant dem USA, krever garantier fra Ukraina for at våpnene som skaffes til veie ikke brukes til å angripe mål inne i Russland. Faren for en ytterligere eskalering av konflikten er årsaken som vektlegges.
Flere drept i Ukraina
Natt til tirsdag var det også et nytt, omfattende russisk angrep, blant annet rettet mot Ukrainas hovedstad Kyiv. Minst fire personer ble ifølge Sky News drept, og byens befolkning måtte igjen gå i tilfluktsrommene.
– Mellom 23.30 og 4.30 angrep de russiske okkupasjonsstyrkene Ukraina med 31 Shahed-droner. 29 av dem ble skutt ned, «nesten alle i nærheten av hovedstaden og i luften over Kyiv», skriver det ukrainske luftforsvaret i sosiale medier.
Angrepet er det tredje Russland har rettet mot Kyiv i løpet av det siste døgnet, ifølge Kyivs militæradministrasjon.
Eksperter: Forsøk på å sinke motoffensiv
Tjenestemenn i det ukrainske militæret og analytikere mener den russiske angrepsbølgen er ment for å lamme den mye omtalte ukrainske motoffensiven.
– Dette er deres reaksjon på forberedelsene til en ukrainsk motoffensiv. Den ukrainske fremrykningen er ventet, og de begynner å bli nervøse, sier en høytstående ukrainsk tjenestemann til AFP.
Også den amerikanske tankesmia Institute for the Study of War (ISW) har en lignende oppfatning.
– Russland målrettede angrep mot Kyiv er sannsynligvis for å begrense en potensiell ukrainsk motoffensiv, skriver de i en analyse.