- For fem år siden var du sjef bare for deg selv. Nå leder du en stab på 12. Var det et mål å vokse fort?

- Nei, jeg har aldri hatt en konkret plan. Men jeg ville skape et solid byrå som kan levere høy kvalitet. Det var mildt sagt krevende da jeg var alene om alt. Jeg jobbet syv dager i uken. Minst. Det gikk fordi jeg har verdens snilleste mann. Han stiller alltid opp for meg og barna.

Intervjuet er gjort av Aftenposten.

- Nå som du har fått mange ansatte, kan du kanskje ta det mer med ro?

- For meg er det ikke om å gjøre å ta det med ro. Det er morsomt å jobbe. Det skal være morsomt å jobbe.

Les også: Møbelselger med armen i fatle

- Hva gjør du som leder for at de ansatte også skal synes det er morsomt?

- Jeg jobber mye med å skape et unikt og hyggelig miljø. Når folk har det bra skapes de gode prosjektene, dermed får vi fornøyde kunder og det blir ekstra gøy å jobbe. Fordi vi jobber hardt og mye er det viktig å ha fokus på trivsel.

- Men mer konkret, hva gjør det hyggelig å jobbe med deg som leder?

- At jeg hele tiden utfordrer. Dessuten maten. Den er en del av konseptet vårt. Hver fredag har lager vi varmlunsj på omgang. Vi inviterer slekt, venner, kunder og samarbeidspartnere og har en lang og god felleslunsj. Vi har også et champagneskap her, så noen ganger forgriper vi oss på det. Da går lunsjen rett over i fredagsvin. Når vi flytter inn i nye lokaler i mars, vil kjøkkendelen utgjøre en tredel av hele kontoret.

- Fordi?

- Fordi mat er kjærlighet for en som liker mat. Og et kjøkken er et uformelt hyggelig rom. Vi vil at vårt nye kontor skal ligne mer på en leilighet - et hjem der det er godt å være. Vi skal til og med ha dobbeltseng der. Når vi tegner for oss selv må vi tørre å vise frem den lekenheten vi oppfordrer våre oppdragsgivere til å ha.

- Men du vil vel ikke at de ansatte skal bo på kontoret?

- Nei, men vår bransje er krevende, interiørarkitektur er ett virkemiddel, man skal ikke underestimere hvordan omgivelsene påvirker oss i positiv retning. Trivsel er roten til alt godt. Og alle mine ansatte kan ta seg en pysjdag når de trenger det.

Les også: Ikke lenger sjef i familien

- Pysjdag?

- Ja, den er drevet frem av eget behov. Da jeg startet opp og alt var så intenst var jeg aldri syk og kunne derfor ikke bli hjemme på grunn av det. Likevel hadde jeg dager da jeg ønsket å fri meg fra kontoret for å hente energi. Så da innførte jeg pysjdager. Jeg bryr meg ikke om hvorfor folk trenger det. Det er bare å sende en sms med pysj og bli hjemme – så er det greit.

- Det er kanskje lettere i en litt mindre bedrift?

- Nei, hadde jeg vært leder i en større organisasjon ville jeg fortsatt hatt pysjdag. Folk blir jo ikke hjemme hvis det er en deadline rett rundt hjørnet. Der det er mange ansatte vil det nok finnes et og annet «råttent eple», men det skal jo ikke få ødelegge en ordning som er bra for alle andre.

Les også: Nyinnflyttet på Sluppen

- Er du en krevende sjef?

- Jeg kan nok være en krevende type. En som mener det er viktig at man leverer på det man har sagt man skal levere. Jeg tror de ansatte vil si at jeg er krevende og tydelig, men også veldig generøs. Og ganske uortodoks. Jeg liker å finne på ting som gir energi i arbeidshverdagen.

- Som hva?

- Som at vi drar på inspirasjonsreiser. Eller som det at vi «Krohner» nyansatte. Den siste det gjaldt er stor Harry Potter-fan, så da fant vi på å kle henne i Potter-kostyme da prøvetiden var over. Ganske tullete, men veldig hyggelig. Jeg er opptatt av å skape stolthet og tilhørighet på arbeidsplassen. Vi har fem kjerneverdier her. En av dem er fest. Og det tar vi seriøst.

- Ligner du søsteren din Anita Krohn Traaseth? Og savner du å være litt mer synlig i offentligheten slik hun er?

- Å være like profilert som henne? Nei. Jeg er typen som helst setter meg bakerst i klasserommet. Men det er det som er greia med oss. Vi utfyller hverandre, og vi er bestevenner.