Mange tenker nok på Lofotfiske som et spennende eventyr - og det kan det nok være, men Anne Grete Pedersen (53) fra Fillan på Hitra har et mer realistisk forhold til Lofotfiske enn som så.

Mannen hennes Håkon Kvernø har flere sesonger bak seg og hun vet derfor at det kan være et slit, men hun har ikke latt seg skremme av det.

– Det er hardt arbeid fra morgen til kveld, men jeg liker utfordringer og dette var en enestående sjanse, sier Anne Grete som for tiden befinner seg på Lofotfiske for aller første gang.

Har dratt i land 33 tonn så langt

Anne Grete er glad i å være på sjøen og etter å ha hørt mye snakk om Lofotfiske, vært nysgjerrig og spurt Håkon om alt mulig, fant de ut at de skulle prøve en sesong i lag.

I slutten av februar startet de på turen nordover med fiskebåten «Albion» som tilhører rederiet John Arvid Pettersen A/S i Åfjord. Vanligvis bruker Håkon å kjøre i ett strekk, men denne gang måtte de gjøre stopp i både Brønnøysund og Sandnessjøen på grunn av dårlig vær.

Lofotfiske er det viktigste sesongfiske etter torsk i Norge, og varer fra januar og ut i april. Anne Grete og Håkon startet på Røst, men der var det lite fisk å få så da forflytta de seg ganske raskt til Ramberg.

– Nå har vi dratt 33 tonn på seks drag. Den beste dagen så langt hadde vi torsdag i forrige uke og da ble det litt over åtte tonn, noe som er kjempebra på en dag, forteller Anne Grete stolt.

foto
Håkon Kvernø og Anne Grete Pedersen startet arbeidsdagen klokka syv og var ferdige i 22.30-tiden, på det som har vært den beste dagen så langt. Da hadde de fått over åtte tonn med fisk som de først måtte få ut av garnet og deretter måtte de lempe fisken i land, omtrent 1200 stykk, for hånd. Foto: privat

En enestående sjanse

For en «skårunge» på førstereis på Lofotfiske er det mye nytt å sette seg inn i.

- Jeg har vært med litt på heimfiske for moro skyld i helgene og når jeg har hatt fri fra jobb, men dette blir noe helt annet. Jeg liker utfordringer og se hva jeg er god for, så dette var en enestående sjanse.

Anne Grete søkte allerede i fjor høst om to måneders permisjon fra jobben i Fillan barnehage, og fikk ja.

- Jeg er veldig takknemlig for at arbeidsgiver i ei tid med Covid og mye sykefravær innvilget det, så jeg fikk muligheten til å gjøre dette her.

Hun tilføyer at barna i barnehagen har vært veldig interessert i at hun skulle dra på fiske. De tegnet mange tegninger med forskjellige fisker de trodde hun skulle få, og tegningene har hun med seg.

– En kollega fortalte at de hadde vært på tur i fjæra, og da vinket de til en båt i Fillfjorden fordi de trodde det var jeg som var der ute på fiske. Det er moro at dette også engasjerer dem.

foto
Anne Grete har oppretta ei Facebook-gruppe kalt «Anne Grets lofotfiske» hvor hun deler sine betraktninger og opplevelser som «skårunge» på Lofotfiske. Foto: Skjermdump Facebook

– En skikkelig god følelse

For Anne Grete er det viktig å ikke være en hemsko for Håkon.

– Vi har en kvote på 103 tonn som skal opp og han er avhengig av at jeg gjør en jobb. Det går litt bedre for hver dag etter hvert som jeg får arbeidsoppgavene inn i fingrene og selv om det er hardt arbeid fra morgen til kveld så gjør det ikke noe, for det er artig og gir en skikkelig god følelse når vi kommer i land med mye fangst.

Få andre øyværinger og kvinnfolk å se

Til nå har de bare truffet en annen øyværing. Han var ferdig med kvota si og vendte hjemover forrige torsdag.

Ikke har hun sett så mange andre kvinnfolk på Lofotfiske heller, legger Anne Grete til.

– Jeg har bare sett ei til, så det er ikke så mange av oss. Fiskeri er jo et typisk mannsdominert yrke, men det holder på å skje forandringer også her. Det kommer lærlinger inn og det utdannes kvinner innen akvakultur, selv om de fleste fortsetter innen oppdrett og ikke kystfiske.

– Så det går fint an for kvinnfolk å være med på Lofotfiske, tenker du?

– Ja, det går an, selv for voksne kvinnfolk som meg å prøve seg, men første bud må være å tåle sjøen og ikke bli sjøsyk, smiler hun.

foto
Det gir en skikkelig god følelse å få storfangst, sier Anne Grete. De har fortsatt 70 tonn igjen av kvota si før de kan vende nesen hjemover til Hitra. Foto: privat

Frister til gjentakelse

Anne Grete forteller at Lofotfiske frister til gjentakelse.

– Når jeg først har opplevd dette, lært meg arbeidsoppgavene og kjent på gradvis mestring, da får jeg lyst til å fortsette. Jeg er ikke skremt, i hvert fall ikke ennå, men det er noen tonn igjen av kvota vår så du kan jo spørre meg igjen når vi er ferdige. Da kan det hende du får et annet svar, sier Anne Grete og ler.

foto
Lofotfiske er hardt arbeid, men det har også bydd på noen fantastiske naturopplevelser. Foto: privat

Eventyrlig flott natur

Det har blitt lite tid til å se seg rundt så langt, men når lokalavisa prater med dem ser det ut til at de blir liggende landfaste i et par dager på grunn av dårlig vær.

– Dette er den første gangen jeg er i Lofoten, og selv om jeg ikke har forestilt meg Lofotfiske som et eventyr, så er det eventyrlig flott her når vi kjører ut med båten vår og har Lofotodden som bakteppe, sier Anne Grete.

– Hva tror du at du kommer til å huske best i ettertid da?

– Det tror jeg må være helheten. Den ville og utemma naturen og sjøen, det å sette seg selv på prøve og det se alle båtene som deltar på Lofotfiske. Jeg har fått stor respekt for fiskerne som driver på med dette knalltøffe, fysiske arbeidet.