– Melkeproduksjon er bærebjelken i det norske landbruket. Et finmasket nett med omsetningsområder for melkekvoter er en forutsetning for økt matproduksjon i hele landet, sier Lars Petter Bartnes.

I statens tilbud foran årets jorbruksoppgjør ble bondeorganisasjonenes forhandlingsdelagasjon anmodet om å akseptere at antall melkekvoteregioner skal reduseres fra dagens 18 til et nivå på syv til ni regioner.

– Ble dette en så prinsipiell og viktig sak at det kunne ha blitt brudd i forhandlingene, selv om forhandlingsresultatet ellers kunne aksepteres?

– Dette er et så sentralt spørsmål innenfor rammen av jordbrukspolitikken at det kunne blitt en klar problemstilling underveis i forhandlingene, sier Lars Petter Bartnes.

Hovedsaklig fornøyd

På langt nær alle krav ble innfridd, men Bartnes er i hovedsak fornøyd med innholdet i den nye jordbruksavtalen.

– Norske bønder har fått en avtale som er på et akseptabelt nivå. Bondens inntekter øker i forhold til det som var statens opprinnelige tilbud. På en del områder fikk vi dessverre ikke gjennomslag, oppsummerer Lars Petter Bartnes.

Bondelagslederen er spesielt fornøyd med at forhandlingene resulterte i at inntektsmuligheten for den norske bonden ble økt fra 6000 kroner per årsverk, som var statens opprinnelige tilbud, til ca. 13 000 kroner per årsverk.

– Vi jobber alltid for å økte inntektene og dermed redusere avstanden mellom bondens inntekt og andre grupper, sier bondelagslederen.

Overraskende nytt tilbud

Bartnes er dessuten tilfreds med at budsjettfinansieringen ble løftet et betydelig hakk oppover i løpet av forhandlingene.

– Istedenfor en reduksjon på 110 millioner kroner, fikk vi fremforhandlet 45 millioner i friske budsjettpenger. Skal det være mulig å øke matproduksjonen slik stortingsflertallet ber om, er det viktig å øke budsjettoverføringene. Dette er spesielt viktig for mindre og små bruk, fremholder Bartnes.

– Midt under forhandlingene kom staten med et helt nytt tilbud. Hvordan opplevde du det?

– Vi var i en kritisk fase. Det var nødvendig at staten bedret sin posisjon og dermed skape grunnlag for videre forhandlinger. Det kom imidlertid overraskende.

– Hvordan har du ellers opplevd forhandlingsklimaet?

– Det har vært en god tone, men tøffe tak.

–Tok riktige avgjørelser

Bartnes påpeker at deres opprinnelig krav var 950 millioner kroner.

– Det var et nødvendig nivå for å sikre utviklingen på små og mellomstore bruk. Med de 400 millioner vi fikk, erkjenner jeg at vi ikke kom i mål på alle punkt.

– Var dere i utgangspunktet sikre på at det var mer penger i potten?

– Det var et lavt tilbud som ble lagt frem. Vi vurderte alle alternativ grundig, men valgte til slutt å gå i forhandlinger for å avdekke hvor stor forhandlingsgevinst det var mulig å få. Det er alltid usikkerhet knyttet til slike valg. Vi har fått en forhandlingsgevinst på 310 millioner kroner. Det viser at det var riktig å gå i forhandlinger.

– Hvordan opplever du at forhandlingsresultatet er blitt mottatt?

– Kommentarene både fra egne medlemmer og politikere er tydelig på at det var riktig å undertegne en avtale, sier Lars Petter Bartnes, som beklager at det ikke ble en avtale med et samlet norsk jordbruk.

Grunnleggende uenige

Statens siste tilbud var ikke godt nok for Norsk Bonde- og Småbrukarlag, som brøt forhandlingene.

– Vi kunne ikke godkjenne verken den økonomiske rammen eller den politiske retningen for dette oppgjøret, fremholder Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Hun påpeker at forhandlingsresultatet som Norges Bondelag sluttet seg til, ikke gir rom for å snu de negative utviklingstrekkene innenfor jordbruket når det gjelder rekruttering og arealnedgang.

– Gjennom en uendret budsjettbevilgning har vi ingen mulighet til å styrke små og mellomstore bruk i distriktene. Disse brukene er svært viktige for å kunne øke matproduksjonen, påpeker Furuberg.

Hun konstaterer at avstanden mellom partene ble altfor stor.

– Den økonomiske rammen er for liten, og retningen fra fjorårets tilbud er videreført. Denne retningen er vi grunnleggende uenig i, understreker Merete Furuberg.