Nøkkelen til den norske suksessen med oljeformuen ligger akkurat i skillet mellom pengefolkene og politikerne. Det er på sin plass å drøfte om pengefolkene har gjort jobben sin. Det kan graves i marginer både her og der. Men hovedpoenget er at Oljefondet nå er på 7000 milliarder kroner. Bare halvparten kommer direkte fra oljen.

Høringen i Stortinget mandag viser at politikerne er opptatt av pengeforvaltningen, men langt mer opptatt av pengeplasseringen særlig i lys av etikk, miljø og klima. Interessen for forvaltningen handler om åpenhet, god styring og gode ordninger for rapportering og kontroll.

Svært mye fremstår som helt på stell, men det er bare politiske beslutninger som kan legge premisser for noe enda bedre, altså investeringer enda mer i tråd med norsk politikk. Sjefene for sentralbanken og Oljefondet gjorde det i går tindrende klart at de ikke vil politiseres, men vil som alltid følge alle politiske vedtak til punkt og prikke.

Oljefondet fortjener større oppmerksomhet og bør passes bedre på av storting og regjering. Ingen annen pengebinge er større, og rammene rundt fondet er ikke tilpasset størrelsen. Finansminister Siv Jensen (Frp) har fremmet noen nye føringer og forslag som Stortinget har god grunn til å tenke gjennom, drøfte og lufte. I går ble det gjort et nytt forsøk med større åpenhet rundt forvaltningen.

Med finansministeren i spissen, stilte styreledere og direktører for oljefondene opp til høring i finanskomiteen, sammen med en professor og en bankmann. Resultatet ble et ganske hyggelig møte mellom penger og politikk, der de politiske spørsmålene var mer interessante enn pengesvarene.

For eksempel reiste Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum spørsmål om det ikke er problematisk at en nasjonal sentralbank også er verdens største eiendomsforvalter. SVs Snorre Valen rettet kritisk oppmerksomhet mot Oljefondets forhold til skatteparadiser. Komiteens leder, Hans Olav Syversen (KrF), ønsket avklaring på problemer knyttet til å trekke oljefondet ut av selskaper som anses som klimaverstinger.

Det ble reist spørsmål om faren for tap ved å gå helt ut av kullinvesteringer og problemer knyttet til å øke investeringene i eiendom, slik regjeringen ønsker. I tillegg handler debatten om å opprette et eget datterselskap for eiendom innenfor Oljefondet, og spørsmålet om et eget styre for fondet. Begge deler er meget relevant, og det er flere grunner til å stramme opp systemet og justere litt på kursen.

Da Børge Brende (H) var næringsminister i 2004 kunne han markere at fondet hadde passert 1000 milliarder i desember. Vel ti år etter viser bare siste kvartal i år at verdien har gått opp med 400 milliarder og er nå samlet på 7000 milliarder. Det er en økonomisk revolusjon som har funnet sted, særlig fordi vi er verdens beste land til å tenke på fremtidige generasjoner. Vi har nå nesten seks ganger så mye på bok som vi bruker over statsbudsjettet. Ingen andre er i nærheten. Og verdens finansmiljøer fester tillit til vår forvaltning av pengene.

Det er rart å tenke på. Nå er det en Frp-leder som passer pengene som sin største diamant.