– Nei, det blir mest vindus-shopping, sier Jekaterina Sokolova. Hun studerer en veske til nedsatt pris, og kunne gjerne tenkt seg den.
– Polsk, forklarer hun og studerer kvaliteten, men rygger når hun ser prislappen. 155 lat (tilsvarer drøyt 1900 kroner) er utenkelig for en som er arbeidsledig.
– 180 lat per måned er minstelønnen her. Vesken koster jo nesten en hel måneds minstelønn, konstaterer Sokolova.
Venninnen Irina Kazenaite har fremdeles en jobb å gå til, men store salgsplakater får henne ikke til å åpne lommeboken.
– Vi handler mye mindre enn før. Mange opplever at de ikke får lønn, eller at de bare får halvparten av det de skal ha. Da hjelper det ikke med store avslag. Det virker som om det bare er rabatt på nødvendige matvarer som trekker kunder, påpeker hun.
Avslag på alt
I motebutikken til Eleonora Berzinska på et annet kjøpesenter i Riga er det stille. Det er 75 prosent avslag på alt, varene skal ut for å gi plass til kolleksjonen for en ny sesong. Men fremdeles er det fullt i stativene og hyllene.
– Det er ikke så bra. Dette året blir mye dårligere enn i fjor, sier Berzinska.
Slik blir det for de fleste som driver butikk i Riga. Finanskrisen slår ekstra hardt i Latvia. Veksten har vært eventyrlig, nedturen er fryktelig. Der det før var løp og kjøp, er det nå stille.
– Latvia har vært preget av en forbruksøkonomi. Tidligere var folk her litt redde for bankene. Men lettere tilgang på kreditt og lave renter har ført til høyt forbruk. Samfunnet har manglet modenhet til å håndtere den raske veksten, sier Kjell Birkeland.
Birkeland som er konsulent med mange jern i ilden, blant annet for norske bedrifter, flyttet til Latvia i 1994. Han ser at aktiviteten i byen er lavere enn normalt.
– Det er påtagelig stille. Restauranter som har drevet i årevis må stenge. Biltrafikken har gått ned med tyve prosent sammenlignet med i fjor.
Finanskrisen slår brutalt, men Birkeland mener den også fører noe positivt med seg.
Vettugt nivå
– Latvia var i ferd med å kjøre seg ut. Derfor er det en fordel å få en stabilisering og komme ned på et vettugt nivå. Det er kanskje kynisk å si det, for folk som mister jobb og inntekt opplever at prisene går opp. Men krisen kan faktisk bidra til at Latvia gjenvinner konkurranseevne, og at økonomien blir mer innrettet mot produksjon og mindre mot forbruk, mener han.
Selv er Kåre Birkeland i full gang med å arbeide motstrøms.
– Krise er ikke bare nedtur, det er også muligheter. Så jeg har tre-fire veldig interessante prosjekter under arbeid. Alle endringer gir slike åpninger. Ett forhold er at det åpner for gode investeringer. Et annet er at det motiverer for forbedringer og omstillinger som ikke kommer så lett i gode tider.
