Forholdet mellom Kina og Norge har vært på frysepunktet siden den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris i 2010, men mandag morgen varslet utenriksminister Børge Brende (H) at forholdet mellom landene nå normaliseres.
Administrerende direktør Geir Ove Ystmark i interesseorganisasjonen Sjømat Norge sier til Adresseavisen at norske oppdrettsselskaper ikke har fått ta del i veksten i det kinesiske markedet i disse årene, og at regjeringen har fått til et svært viktig gjennombrudd.
- For Norge som en stor eksportør av sjømat, er det avgjørende at vi har lik markedstilgang som konkurrentene, sier han.
Veterinærkontroller
De har ikke beregninger på hvor store inntekter selskapene har gått glipp av, men sier at det åpenbart har vært et betydelig marked de ikke har hatt full tilgang til.
- Vi har opplevd at handelen har blitt redusert, ettersom det er tatt i bruk veterinærkontroller som har gjort det umulig å omsette fisken. Vi forventer at det nå blir normalisert, sier Ystmark, som også sier at både de og norske enkeltselskaper har jobbet aktivt mot kinesiske myndigheter:
- Jeg tror det har vært positivt at både næringen og myndighetene har jobbet sammen om dette, sier han.
Han sier at norske selskaper har lagt ned betydelige ressurser i å utvikle det kinesiske markedet for sjømat, og at det er avgjørende å ha lik tilgang som konkurrentene i andre land.
Hemmelige møter
Ifølge NTB har Børge Brende hatt hemmelige møter i Beijing. I tillegg til at man nå tar opp de politiske kontaktene, så vil landene også gjenoppta samtalene om en frihandelsavtale.
– Situasjonen siden 2010 har vært krevende. Normaliseringen av vårt forhold er et resultat av et langsiktig og møysommelig diplomatisk arbeid på mange nivåer for å gjenopprette tilliten mellom våre to land, sier Brende ifølge NTB.
Finansdirektør Trond Tuvstein i oppdrettsselskapet Salmar på Frøya sier at de ikke hatt fått mulighet til å utnytte potensialet i det kinesiske markedet, og at det positivt at det nå blir tilgjengelig.
- Historisk sett har ikke Kina kjøpt veldig mye norsk laks. Det har ikke vært et veldig modent marked, selv om det har hatt stort potensial. Når vi ikke har hatt tilgang til markedet, så har vi heller ikke hatt muligheten til å utvikle det, sier han.
Tuvstein sier det svært vanskelig å si hva de siste seks års isfront har betydd for den norske eksporten, ettersom veksten i lakseproduksjonen også har vært begrenset.
- Spesielt i år har vi sett at det globale produksjonsvolumet av oppdrettslaks har gått ned, så laksen har funnet sine kjøpere uansett. Samtidig ser vi at aktører som har hatt tilgang til Kina, for eksempel fra Færøyene, har fått godt betalt, sier han.
Klaus Hatlebrekke, konserndirektør for markeds- og forretningsutvikling i trondheimsselskapet Norway Royal Salmon, sier at det kinesiske markedet var i god utvikling før 2010, men at det deretter ble nærmest bråstopp.
- Kina var et middels stort marked, men med potensial til å bli et veldig stort marked. Det potensialet er fortsatt veldig spennende, sier han.
Mindre laks
Ifølge NTB ble det satt eksportrekord for norsk laks til Kina i måneden etter pristildelingen. I årene etterpå har eksporten vært varierende, men nedadgående.
Sjeføkonom John Rogne hos Innovasjon Norge sier til Adresseavisen at veksten i den norske eksporten til Kina var minst like bra som for våre naboland i årene etter fredspristildelingen. Et av unntakene var likevel sjømateksporten.
- Men samtidig har ikke oppdrettsbransjen hatt muligheten til å produsere mer. Til tross for utestenging fra både Kina og Russland, har bransjen likevel opplevd prisstigning, sier han.
Lakseanalytiker Kolbjørn Giskeødegård i Nordea sier til NTB at det paradoksalt at normaliseringen med Kina skjer nå, når veksten i oppdrettsnæringen har stanset opp.
- I 2017 har vi en betydelig nedgang i slaktekvantum. Vi står foran den største nedgangen i lakseproduksjonen på 15–20 år. Det snakkes om en reduksjon på 60 000 tonn. Det betyr at vi har mindre laks til å betjene et voksende Kina, sier Giskeødegård.
