Chrysler Voyager har siden 1983 vært en populær og etterspurt bil. Også i Norge ruller det mange, ikke minst fordi Chrysler-importøren tilpasset bilen til de særnorske kombibil-reglene. I praksis innebar det et baksete så trangt at det kun egnet seg for små barn. Men legg merke til at det også ble solgt mange personbiler, både med fem og sju seter. Det er disse du skal se etter hvis du er på utkikk etter en rommelig familiebil. Det er også solgt mange Voyager som varebil på grønne skilter. Fra 1992 er alle Voyager som selges i Europa produsert i Graz i Østerrike. Dette har imidlertid ikke gjort underverker for kvaliteten.

Mange feil og mangler

NAFs statistikk viser at Voyager ligger som nr. 6 fra bunnen når det gjelder feil og mangler, og Chrysler-eierne oppgir at de er svært lite fornøyde med bilenes kvalitet. Også forhandlertilfredsheten er på bunn, deleprisene høyere enn gjennomsnittet, og sannsynligheten for nødstopp langt høyere enn vanlig. I tillegg er verditapet høyt.

Er det så ikke noe positivt å si? Jo, blåser du i dårlig omdømme og leter opp et velholdt eksemplar, som vår testbil, kan du gjøre et godt kjøp. Chrysler var tidlig ute med å gi 3 år/100 000 km nybilgaranti, noe som betyr at mange alvorlige feil ofte er rettet når bilen får noen år og kilometer på baken. At eierne oppgir at de er misfornøyd, betyr kanskje at de allerede har tatt «støyten» for deg.

For som bruksbil er det mye bra å si om Voyager. Man sitter høyt og har fin oversikt både ved rygging og parkering, og ungene vil elske utsikten. 2 store skyvedører og flatt gulv, mye komfortutstyr og et lavt støynivå er ting man vil sette pris på.

Setene kan arrangeres på en rekke ulike måter.

Testbilen hadde sju seter. De bakerste setene må tas ut skal du få med deg noe særlig bagasje, og har du først tatt dem ut er det store sjanser for at de blir ute. Benken veier nemlig solide 53 kg. Da er kanskje den 33 cm forlengede Grand Voyager et bedre valg.

Dårlig kollisjonssikkerhet

Tradisjonelt har biler fra USA blitt regnet som kollisjonssikre. Sikkerhet er imidlertid ikke Voyagers sterkeste side, og da Euro NCAP testet den i 1999 fikk den bare 2 stjerner. Siste generasjon Voyager, som kom i 2001, er ikke testet av Euro NCAP. De fleste Voyager er utstyrt med automatgir. Da er det greit å vite at trøbbel med automatkassa er en gjengangerfeil. Det samme gjelder feil på parkbrems, styreledd, dører, låser og beslag.

Rust er ikke noe stort tema. 1996 og 97-modeller med dieselmotor er spesielt plaget med registerproblemer. Når det gjelder motorene ellers, er det bortsett fra endel oljelekkasjer ikke mye feil å rapportere.

Motoren i vår testbil var en 2 liter bensin med 133 hk, også kjent fra Chrysler Neon. Dette var «spare-utgaven» tilpasset norske avgifter, og har du råd anbefaler vi deg å velge Chryslers fine 2,4 liter med 6 sylindre og 150 hk eller diesel-utgaven i stedet. 2 literen sliter nemlig med å holde bilen i fart, og det er bare såvidt den greier å holde 80 km/t opp Okstadbakkene i 4. gir med kun fører i bilen.

Dårlig konstruksjon: Skyvedørene er konstruert slik at de skraper av lakken i bakkant når de åpnes helt. Det fører som her fort til rustangrep.
Populær: Med god plass og praktiske løsninger, er det ikke rart Chrysler Voyager er etterspurt som familiebil. Foto: JON STEINAR BJØRGUM