–Sitter du i landskap eller på eget kontor?

–Eget kontor. Alle i administrasjonen vår har eget kontor. Jeg har null tro på landskap. Jeg har tro på at man på jobb selv bestemmer om man vil jobbe i gruppe eller ikke. Jeg kan godt jobbe i grupper, men jeg vil ikke bli tvunget til en gruppesituasjon hele dagen, og det er jo slik at alle som får plass i landskap raskt kjøper seg øreklokker for å stenge ut alle lydene. Det er kun økonomer som er for åpne landskap, de som vil ha full utnyttelse av arealene. Produktiviteten er jeg rimelig sikker på at går ned.

–Hvordan kommer du deg på jobb?

–Jeg kjører egen bil. En egen, svær bil, med kun meg i. Jeg har prøvd å gå også, fra Byåsen til Midtbyen, men jeg er rett og slett for dårlig til å disponere tiden om morgenen.

–Hvordan vil de du jobber sammen med si du er som leder?

–Tja, det vet jeg sannelig ikke... Jeg kan jo ikke svare på det. Men tålmodig, kanskje. Og så gir jeg medarbeiderne ganske mye rom, frihet og ansvar. Jeg legger meg ikke opp i hvordan eller når en oppgave blir løst, bare det blir gjort.

–Drar du på fest sammen med dine medarbeidere?

–Sjelden. Jeg drar rett og slett sjelden på fest, uansett hvem det er sammen med.

–Er du med på nachspielene?

–Nei, det er i alle fall veldig sjelden. Jeg har stort sett lagt meg før nachspielet starter.

–Hvordan inspirere du dine medarbeidere?

–Jeg prøver å formidle de verdiene bedriften står for. Ærlighet, lønnsomhet, ydmykhet, kontroll, kompetanse og evighet. Ærlighet er den viktigste. Det er ikke bare forutsetningen for at enhver organisasjon skal kunne utvikle seg, men også forutsetningen for at samfunnet skal fungere. Lønnsomhet er forutsetningen for å holde på i privat sektor. Ydmykhet er å vite at kunden er sjefen. Kontroll er å begrense risiko og vite hva handlingsrommet ditt er. Kompetanse er å lære seg til fingerspissene oppskriften for å lykkes. Evighet er vissheten om og aksepten for at dagens gode prestasjoner må gjentas og forbedres i morgen.

–Hva er den vanskeligste sjefsavgjørelsen du har tatt?

–Det å avslutte arbeidsforholdet til medarbeidere som ikke klarer å skape resultater til tross for innsats.

–Er du omgangsvenn med noen av dem du er sjef for?

–Nei. Jeg har ikke så mange omgangsvenner. Jeg har en seks-sju nære venner, de har jeg hatt lenge. Det har ikke endret seg etter at jeg ble sjef.

–Er du også familiens sjef?

–Med to tenåringer i huset blir sjefsrollen stadig mer formell og mindre reell. Og om noen år har jeg fire i den alderen, hvorav to døtre. Jeg blir vel omtrent like mektig som de siste merovingerkongene. Men jeg får håpe jeg slipper å bli plassert i kloster.

–Hva er ditt beste resultat i Birken?

–Jeg har aldri deltatt i Birken og skal heller aldri delta. Det er noe skikkelig tull. Jeg har aldri hatt noen glede av å delta i idrettskonkurranser uten ball, og jeg syns langrenn er trasig. Men jeg har en 74. plass i Sverresborglekene fra barndommen. Det var 75 som stilte til start.

–Skal du være sjef resten av livet?

–Jeg må si at det noen ganger ville vært veldig behagelig å slippe. Det å komme på jobb og få beskjed om hva man skal gjøre gir en følelse av frihet få ledere opplever. Men stort sett er det å kunne påvirke retning og strategi et gode. Men når neste generasjon er klar til å overta vil jeg nok finne på noe annet. Jeg er ganske god til å sortere tomflasker, og heller ikke så ille til å sitte i kassen.

–Hvor skal du på sommerferie?

–Sørover. Mer har jeg foreløpig ikke planlagt.