Har vi det så godt her i landet at det er grunnen til at vi ikke bryr oss? Eller er grunnen at vi har grenseløs tillit til dem som ordner opp for oss?
Dette er to av teoriene om hvorfor forsvinnende få har skrudd på sin egen pensjonskonto.
Kan flytte egen pensjon
Siden februar 2021 har ansatte i privat næringsliv hatt anledning til å flytte tjenestepensjonsordningen sin til en annen leverandør. Status ved utgangen av 2021, det vil si etter elleve måneder, viser at nesten ingen benytter seg av denne muligheten.
Kun fire prosent
57067 pensjonskontoer, sannsynligvis med noen færre personer som står bak og eier dem, er flyttet fra den pensjonsforvalteren som arbeidsgiveren hadde valgt, til en leverandør som arbeidstagere selv velger. I alt var det ved utgangen av 2021 1 567 705 pensjonskonti. Det vil si at kun fire prosent har benyttet seg av anledningen de har til å flytte til en annen leverandør.
– Målsettingen med egen pensjonskonto var blant annet å øke bevisstheten om pensjon ved at folk kunne gjøre egne valg, sier Stefi Kierulf Prytz, direktør i bransjeorganisasjonen Finans Norge, der hun har ansvar for livsforsikring og pensjon.
– Lav interesse for pensjon
Sissel K. Hammerstad i DNB er en av dem som har jobbet intenst med forberedelser og gjennomføring av det nye pensjonssystemet.
– I løpet av 2021 ble rundt 100 milliarder kroner flyttet av pensjonsselskapene fra gammel til ny ordning, og alt har egentlig gått som smurt. Samtidig er det underlig at ikke flere velger å endre. Det er på en måte bra at ikke mange gjør det, siden jeg er ganske sikker på at de aller, aller fleste tjener på de ordningene som er etablert for dem. På den annen side kan det faktum at så få gjør endringer, tyde på at pensjon fortsatt har lav interesse, sier Hammerstad, som fra base i Trondheim er ekspert på pensjon.
Hun legger til at nordmenns spareadferd under pandemien understreker den lave interessen for pensjon. Mens mange de to siste årene har spart ekstra i bolig og fremtidig forbruk, har ikke indviduell pensjonssparing økt like mye.
– Høy tillit til «systemet»
– Hva tror du er årsaken til at veldig få gjør endringer?
– Jeg tror det skyldes fire forhold: Pensjon er komplisert, det er lav interesse for pensjon, for mange er det lenge til de selv blir pensjonister og skal bruke pengene, og den fjerde årsaken tror jeg handler om at vi nordmenn har høy tillit til «systemet» og at «noen» ordner opp for oss. Det er det samme vi ser ved at mange velger å følge råd om vaksinering. Vi tror på det myndighetene sier til oss.
– Tar vare på dem
– Er ikke det bra at vi har høy tillit?
– Jo, selvfølgelig. Resultatet blir også bra for personer som ikke gjør endringer på pensjonen sin. Selskapene er blitt flinke til blant annet å innføre gradvis nedtrapping av aksjeandelen, slik at risikoen reduseres frem til pensjonsalder. Det er bare ett av flere eksempler på at ordningene og pensjonsleverandørene tar veldig godt vare på dem som sitter rolig i båten, sier Hammerstad.
– Er ikke feil å sitte rolig
– Risikerer folk å tape penger hvis de ikke foretar seg noe som helst?
– Nei, de gjør ikke det. De kunne fått enda høyere avkastning, hvis de hadde tatt egne valg, men de gjør ikke noe feil, hvis de sitter rolig uten å foreta seg noe som helst, sier Sissel K. Hammerstad.
– Vil ta tid
Stefi Kierulf Prytz i Finans Norge mener det er for tidlig å dømme pensjonsordningen som ble innført i fjor, bare fordi et fåtall så langt har gjort valg.
– Pensjon er langsiktig sparing. Jeg tror bevisstheten om pensjon vil øke, men det vil ta tid. At få personer så langt har tatt aktive valg knyttet til egen tjenestepensjon kan også skyldes at de vurderer at arbeidsgivers tjenestepensjonsordning er god slik den er i utgangspunktet. Det er derfor minst to måter å betrakte det på, sier Kierulf Prytz.
Pensjon fra første krone
Siden interessen for pensjon er liten, er det sannsynligvis mange som ikke har fått med seg at det fra 1. januar 2022 kom en endring som for de fleste vil gi høyere pensjonsutbetalinger.
– Fra i år skal opptjening av tjenestepensjon beregnes fra første krone som en arbeidstager har i inntekt. Det kan bidra til å øke kunnskap og bevissthet om pensjon for yngre arbeidstagere, sier Kierulf Prytz.
Endringen innebærer at alle over 13 år som er omfattet av tjenestepensjon i private bedrifter får beregnet pensjon fra første krone de tjener. Ordningen omfatter også små stillingsandeler.
Tjenestepensjon
Alle ansatte i private bedrifter har en pensjonsordning. Noen få får ytelser etter den gamle ordningen som heter ytelsesbasert pensjon, mens det store flertallet jobber i bedrifter som har innskuddspensjon. Det er ansatte i denne gruppen som er omfattet av endringene som gjør det mulig å endre risikoprofil og selv bestemme hvilket selskap som skal ta hånd om pensjonspengene.
Offentlig sektor
Ansatte i offentlig sektor har gjennomgående bedre pensjonsordninger enn i privat sektor. Offentlig ansatte er ikke berørt av endringene som ble gjennomført i 2021 for ansatte i privat sektor.
Tjenestepensjoner, både i privat og offentlig sektor, kommer i tillegg til utbetalinger av alderspensjon fra folketrygden.