Hver morgen kommer hun på jobb klokka 06.30, klar for å jobbe ute hele dagen, uansett vær.

Akkurat nå er det et kontorbygg på Sluppen som skal bygges i regi av Kjeldsberg.

– Jeg synes det er morsomt å være ute, og få utfordra meg selv litt. Her får jeg holde på med noe fysisk, samtidig som vi får se et resultat av det vi gjør, forklarer Solberg Jensen.

Etter å ha testa kontorlivet, bestemte Monika Solberg Jensen seg for at hun ville prøve noe nytt. Foto: Morten Antonsen

Ville prøve noe nytt

De tre siste årene har hun vært voksenlærling som betongarbeider hos Veidekke. Nå har hun kun et år igjen før hun kan kalle seg fagarbeider.

– Før jeg starta her jobba jeg to år som kontorlærling i Forsvaret. Jeg satt inne hele dagen, men det ble for kjedelig i lengden. Da bestemte jeg meg for å prøve noe nytt, og tok kontakt med Veidekke, sier Solberg Jensen.

En rapport utarbeidet av forskere i SSB om framskrivinger av arbeidsstyrken og sysselsettingen etter utdanning mot 2040, viser at det blant annet vil være etterspørsel etter fagarbeidere i tida framover.

– Var en «trygg jobb» en faktor for deg da du bestemte deg for å utdanne deg som betongarbeider?

– Det kommer alltid til å være behov for folk som kan bygge. Dette er selvfølgelig en plussfaktor, samtidig som man kommer raskt ut i jobb og at det er godt betalt. Men det var ikke det viktigste for meg. Det var å få jobbe ute, sier Solberg Jensen.

Flere i helse og omsorg

Framskrivingene av arbeidsstyrken etter utdanning er basert på forutsetninger om den forventede demografiske utviklingen, hvordan befolkningen i gjennomsnitt har tatt utdanningsvalg fra 2012 til 2016, samt den observerte yrkesdeltagelsen.

Resultatet viser en klar økning i arbeidsstyrkens utdanningsnivå i årene framover. Etter hvert som de eldre årskullene går av med pensjon, blir personer med utdanning fra grunnskole eller videregående byttet ut med personer med høyere utdanning, skriver SSB.

Seniorforsker i SSB, Nils Martin Stølen, sier at behovet for kompetanse vil øke i årene framover.

– Vi ser at de tjenesteytende næringene vokser, og en av de som vil vokse mest er helse og omsorg. Dette henger sammen med en aldrende befolkning mot 2040. Det vil derfor være et enormt behov for helsepersonell i tiden framover, både i offentlig og privat sektor, sier Stølen.

Han peker på at det også vil være behov for ulike typer konsulentvirksomhet i tida framover. Framskrivingene av næringsstrukturen viser at sysselsettingen går ned i industrien, petroleumsrelatert virksomhet og varehandelen.

Framskrivninger fra SSB viser at vi trenger flere fagarbeidere i tida framover. Foto: Morten Antonsen

Økt fokus på miljø

De to siste årene er restaurant- og reiselivsbransjen blant de som har lidd mest. Framskrivingene viser at det vil være et stort behov for mer arbeidskraft innenfor disse bransjene i framtida, sier Stølen.

– Dette har sammenheng med at inntektsnivået til folk flest vil fortsette og øke. Ikke like mye som vi har sett de 20 siste årene, men vi vil se en betydelig økning, sier Stølen, og legger til:

– Når de grunnleggende utgiftene er dekket, som bolig, klær og mat, vil den ekstra inntekten bli brukt på reiseliv, restaurantbesøk og underholdning.

Ifølge Stølen vil det også i årene framover være økt fokus på miljø.

– Vi må forvente at energiprisene vil øke relativt mye mer enn andre priser. Det gir igjen rom for arbeid innen det som populært kalles det grønne skiftet.

Forskeren forklarer at det i dag utdannes for få innenfor helse og omsorg, og som tar fagutdanning.

– De siste årene har ikke vært preget av en særlig økning i antall som tar fagutdanning. Hvis dette fortsetter vil vi se en økende mangel. Til nå har dette gått forholdsvis bra på grunn av arbeidsinnvandring. Men nå har dette tatt av, og det er ikke sikkert det tar seg opp igjen. Øst-Europa haler innpå Norge lønnsmessig, og etter pandemien er det ikke like aktuelt for mange å reise nordover, fortsetter Stølen.

Seniorforsker i SSB, Nils Martin Stølen. Foto: SSB

– Tenk interesser

1. februar ble studieoversikten for studieåret 2022/2023 lagt ut på Samordna opptak, og 20. april er det søknadsfrist for å søke høyere utdanning.

Ved Karrieresenteret i Trøndelag tilbyr de kurs og veiledning for alle voksne over 19 år i fylket. Karriereveileder Erla Gunnarsdottir forklarer at de går gjennom en rekke faktorer i møte med de som ønsker karriereveiledning.

– Det første jeg er opptatt av er at de skal tenke gjennom er hva de liker å holde på med. Hvilke interesser og hobbyer har de, og hva likte vedkommende på skolen. Når du skal velge deg ei utdanning er det fin å ta utgangspunkt i dette samt hvilke basisferdigheter man har. Dette henger ofte også sammen, sier Gunnarsdottir.

Karriereveileder Erla Gunnarsdottir ved Karrieresenteret i Trøndelag. Foto: Karrieresenteret

I tillegg kan det være lurt å se på hva man har fått ut ifra tidligere jobber, ifølge karriereveilederen.

– Tenk over hva som har vært spennende med de ulike jobbene du har hatt tidligere, forklarer Gunnarsdottir, og legger til:

– Når du skal velge utdanning må du også se på hvilke jobber du kan få etter at du er ferdig med studieløpet. Det finnes mange jobber hvor man ikke trenger en konkret utdanning. Er man for eksempel interessert i psykologi, er det mange utdanninger som kan være aktuelle – ikke bare psykologiutdanning, men de fleste utdanninger som retter seg mot det å jobbe med mennesker.

– Mye informasjon

Gunnarsdottir forklarer at det på utdanning.no finnes mye informasjon om ulike yrker og utdanninger, samt selvhjelpsverktøy. Karriereveiledning.no har også egen chattjeneste.

– Problemet er ikke å finne informasjon, men å behandle den. Det kan være overveldende med all denne informasjonen.

Ifølge karriereveilederen er det mange unge som føler at valg av utdanning er «endelig».

– Er det en ting vi vet om framtida er det at den er usikker, og det må man være forberedt på. Å velge en spesiell utdanning er ikke «endelig». De som er unge nå skal kanskje jobbe til de er oppe i 70-årene. Å bygge på utdanningen sin og å skifte yrke underveis vil være en del av normaliteten.