– Buret var matforvaringsplassen på gården med tørrsalting av flesk, oppheng av pølser og skinker, samt oppbevaring av korn og mjøl. Her er rette stemninga for å servere mat fra gården, sier Carl Erik Skjølberg Östlund som driver gården sammen med Elin Östlund.
Mangfold på gården
I flere år har Elin og Carl Erik levert råvarer til blant annet Michelin-restauranten Credo i Trondheim. De dyrker alle de grønnsaker som er mulig å dyrke på jordene på gården. De har mjølkekyr og produserer eget smør, rømme, fløte og yoghurt. De har også kjøtt av storfe, gris og sau. Det de ikke produserer på egen gård, skaffer de fra andre gårder i nærområdet, som driver med lokal matproduksjon.
– Gjennom restauranten i buret ønsker vi å vise fram mangfoldet som er på gården, og fra gårder i nærområda, sier Carl Erik.
Samler bonden og kokken
Med restaurant i stabburet starter en ny epoke på gården.
– Med dette ønsker vi å samle bonden og kokken slik at folk kan få se sammenhengen mellom matproduksjon og matlaging. Bonden holder også på med mat, men han er i åkeren, mens kokken holder på med mat på kjøkkenet, sier han.
Både Elin og Carl Erik er utdannet agronomer, og er begge opptatt av å bygge matkultur for framtida.
– Nå gjør vi egentlig ting vi ikke kan, smiler Elin idet hun strekker de nystrøkne lindukene over de gamle og slitte borda i stabburet.
Det de kan, er å dyrke mat, og de synes folk fortjener å få høre og lære om maten de spiser. Om hvordan mat blir til og dyrket, og hvilken mat som tilhører de ulike sesongene.
Nettverk av kokker
En kveld i stabburet på Skjølberg søndre blir derfor ikke bare inn og ut med nye retter, men også historier knyttet til maten som blir servert.
– Her viser vi maten i sin nakenhet hver for seg, og så blir det en liten opptreden rundt hver rett, sier Carl Erik.
Gjennom flere år med matproduksjon har de knyttet verdifulle nettverk blant annet med kokker ved Credo og Geitmyra matkultursenter i Trondheim.
I helga er det kokken Jonas Sundqvist fra Geitmyra som lager mat fra bunnen av med utgangspunkt i lokale råvarer fra gården. Kokken liker åpenbart det han får mellom hendene inne i produksjonskjøkkenet på gården. Dette er råvarer av ypperste kvalitet.
Kaffe på vedovnen
Til middagene serveres utvalgte viner som er biodynamisk dyrket ved små familiedrevne vingårder blant annet i Østerrike.
– Så nå må jeg begynne å lære meg ting jeg ikke kan, som blant annet om druesorter, smiler Carl Erik.
– Men jeg kan si mye om jord, føyer han til.
Etter at middagen er over, står Elin og koker kaffe på vedovnen inne i buret. Datidens vedovner var gode å ha for å lage mat eller koke kaffe.
Denne første fredagskvelden er det 12 gjester som har bestilt en eksklusiv aften i stabburet. Lørdag kveld blir det dekket til 16 gjester som får sitte på varme saueskinn fra gårdens egne sauer.
Mange planer
Elin og Carl Erik Östlund legger ikke skjul på at de var spente på åpninga etter covid19. De skulle egentlig ha julebord før jul i 2021, men så stengte alt ned. Nå satser de på flere restauranthelger utover vinteren og våren. Til sommeren planlegger de grilling og uteservering på bursverandaen.
Etter at det ble fullbestilt i en fei til helgas to middager, planlegger de nye kvelder med både middag og andre arrangement. De blir kunngjort på gårdens hjemmeside og Facebook-side.
– Gjennom nettverket vårt har vi anledning til å samle kokker fra ulike steder i landet, som kan gjøre ulike spill, sier Carl Erik.
Kokkene har rikelig med forråd de kan boltre seg i. I fjøset er det kyr, sauer, griser, høner, ender og kaniner.
– Det er klappekaniner og ikke for å spise, skyter Elin inn.
Bærekraft og god dyrevelferd
Selv om Elin nok trives best som bonde og matprodusent, mener hun det er viktig å formidle at det er mulig å drive med landbruk som er bærekraftig, og som tar vare på dyrevelferden. I denne formidlinga er gården et nyttig redskap.
– Det går an å drive med landbruk uten å være slem mot dyra og naturen, sier hun og konkluderer med at dette er starten på en ny epoke ved Skjølberg søndre.
– Det er dette vi skal gjøre nå, sier hun mens Carl Erik har sin fulle hyre med å jage ut fluer som er våknet til live etter at det ble varmt i buret.
Ute på burstrappa står katta klar for å snike seg inn i varmen før gjestene kommer. Alle gårder med respekt for seg selv, må jo ha ei gårdskatt.