Mener det ble gjort ulovlige interne overføringer før storkonkursen

I tillegg erfarer bostyret at Skatteetaten vurderer å anmelde entreprenørselskapets styreleder Roar Aarhaug for brudd på skattebetalingsloven, går det frem av årsredegjørelsen fra bostyrer Stein Knut Tonning i advokatfirmaet Arntzen de Besche.

Bakgrunnen for det siste er at selskapet ikke satte inn skattetrekket fra de ansattes lønninger på en egen konto, og Skatteetaten har derfor meldt inn et krav mot boet på drøyt 7,1 millioner kroner, ifølge redegjørelsen.

Roar Aarhaug sier til Adresseavisen at han har registrert det som står der.

– Jeg tar det ansvaret jeg har, men jeg har mer enn nok å gjøre om jeg ikke også skal forholde meg til synsing og vurderinger. Jeg tar det som måtte komme, sier Aarhaug, som har pekt på forsinkelser på grunn av koronapandemien og tapet av to store kontrakter som årsak til konkursen.

– Det er en gang slik at når pengestrømmene stopper opp, så blir det vanskelig å betale, sier Aarhaug, som samtidig avviser at det er gjort ulovlige interne overføringer.

Begjærte oppbud

Det trønderske entreprenørselskapet begjærte oppbud den 17. desember i 2020, og redegjørelsen viser at de samlede kravene etter konkursen nå er på 526 millioner kroner.

Det manglende skattetrekket er ett av fem forhold som bostyret mener kan være straffbare, men ifølge Tonning vil de avvente Skatteetatens konklusjon før de eventuelt selv anmelder saken til politiet.

De øvrige forholdene som bostyret mener kan være straffbare handler om kravene til forsvarlig egenkapital, ubetalte skatte- og avgiftskrav og at selskapet sluttet å betale inn pensjon for de ansatte, viser årsredegjørelsen.

I tillegg har ledelsen etter både bostyret og borevisorens oppfatning gjennomført store interne transaksjoner i konsernet, i strid med aksjelovens krav om dokumentasjon og at slike overføringer skal skje på forretningsmessige vilkår.

Interne transaksjoner

Hugaas Entreprenør var et heleid datterselskap i Roar Aarhaugs konsern Hugaasgruppen, og ifølge borevisorrapporten ble det i årene før konkursen utbetalt store summer fra entreprenørselskapets driftskonto til morselskapet i konsernet.

Ved inngangen til 2020 hadde Hugaas Entreprenør dermed opparbeidet seg et krav på rundt 60 millioner kroner mot selskapet Hugaasgruppen AS.

Tre måneder før konkursen ble det så gjennomført en rekke interne motregninger i konsernet, der kravet fra Hugaas Entreprenør mot morselskapet ble redusert til null.

I stedet fikk Hugaasgruppen et krav mot entreprenørselskapet på 39 millioner kroner, mens Hugaas Entreprenør fikk betydelige krav mot andre selskaper i konsernet.

LES OGSÅ: Hallentreprenør tapte 142,5 millioner kroner

Ifølge borevisorrapporten er det ikke dokumentert hva som er det formelle grunnlaget for disse transaksjonene. Samtidig påpekes det at et krav mot et morselskap har større verdi enn krav mot søsterselskaper, fordi morselskapet kontrollerer de underliggende verdiene.

Krever tilbakeføring

Stein Knut Tonning sier til Adresseavisen sier at dette fremstår som ren konsernintern finansering, og ikke krav som har oppstått på bakgrunn av et reelt salg av varer eller tjenester.

– Dette er et krav som konkursboet skulle hatt mot Hugaasgruppen, sier Tonning, som sier at bostyret krever at kravene tilbakeføres.

– Vi kommer til å ha et nytt møte med konsernet ved Roar Aarhaug, og det vil gi oss svar på veien videre, sier han.

– Kan det bli aktuelt med et rettslig krav?

– Ja, det kan vi ikke se bort fra, sier Tonning.

Avviser ulovligheter

Roar Aarhaug sier at de er uenige med bostyret, og at dette er tekniske endringer i selskapenes balanse som ble gjort for å speile realitetene i konsernet.

Han sier at opprinnelsen var en praksis der interne pengekrav i konsernet ble motregnet gjennom morselskapet Hugaasgruppen for å forenkle bokføringen.

– Det vi gjorde var å belyse at fordringen ikke var mot morselskapet, men mot datterselskapene, sier Aarhaug, som både er eneeier, styreleder og daglig leder i Hugaasgruppen.

– Dette var verken pengeoverføringer eller forsøk på å omgjøre adressaten for kravet, sier han.

På spørsmål om hvorfor det ble utbetalt penger fra Hugaas Entreprenør til Hugaasgruppen, svarer han:

– Hugaasgruppen jobbet for andre selskaper i konsernet.

Milliardær største kreditor

Årsredegjørelsen viser at det til sammen er 317 kreditorer som har meldt inn krav mot boet.

Hugaas Entreprenør hadde spesialisert seg på bygging av sportshaller, og den største kreditoren etter konkursen er milliardæren Trond Mohn fra Bergen som har finansiert flere av hallene. Gjennom selskapet Meteva har han meldt inn et pantesikret krav på 140 millioner kroner mot konkursboet.

Nav og Skatteetaten har til sammen et krav på 28,5 millioner kroner, mens Sparebank 1 SMN er nest største kreditor med et betinget krav på 60 millioner kroner knyttet til kontraktsgarantier.

Ifølge Tonning har konkursboet per i dag ikke noen midler å utbetale til kreditorene, med mindre de kommer noen vei med kravet mot Hugaasgruppen.

Roar Aarhaug sier at kreditorene alltid vil bli påført tap ved en konkurs, men at med unntak av Trond Mohn, så er det hans egne selskaper som til sammen er den nest største kreditoren.

– Vi taper vel 70 til 80 millioner kroner, sier han.

Nye inkassosaker

Hans eget selskap Hugaasgruppen har ennå ikke levert inn årsregnskap for 2020, selv om fristen var ved utgangen av september. Aarhaug sier at det henger sammen med årsredegjørelsen fra bostyret.

– Det er gang slik at en såpass stor konkurs stiller store spørsmål til dem som er involvert. Derfor har vi sett frem til å få årsredegjørelsen på bordet, uten at jeg vil gå mer i detalj på det, sier han.

Gjennom det deleide selskapet Støren Stål har Aarhaug videreført enkelte av idrettshallprosjektene, men også dette selskapet har slitt økonomisk.

Kredittopplysninger viser at det har pådratt seg flere inkassosaker, mens det i januar var berammet en konkursbegjæring fra Skatteetaten som ble trukket før den havnet i retten.

– Beklageligvis når man har en stor konkursbehandling over seg, så fører det til at man ikke er i stand til å avlegge regnskaper og heller ikke få finansering. Da kommer vi uheldigvis i klemma, og betaler for sent, sier Aarhaug, som sier at de ser frem til å få en avklaring.

– Det vil gi oss muligheten til å få på plass en finansiering og en plattform som gjør at vi kan drive normalt. Vi tjener penger i alle selskapene, og vi har gjort noen grep som gjør at situasjonen ser helt annerledes ut nå, sier han.

Seniorrådgiver Stig Flesland i Skatteetatens kommunikasjonsavdeling sier at de verken kan bekrefte eller avkrefte en mulig anmeldelse av hensyn til taushetsplikten.