Oslo: Etter at Trond Giske gikk av som statsråd har han reist rundt på skoler, lyttet, lest og lært.

Nå nærmer han seg en ny oppskrift for Ap-skolen, og varsler at dette blir en av partiets nye store reformer som i dag skal diskuteres på Aps landsmøte.

Om selvkritikken

Sammen med sin venn, fylkesordfører Tore O. Sandvik, inntar han de innerste gemakker i Folkets hus for å forklare sine nye visjoner for skolen.

– Vi har ikke lyktes i skolepolitikken: Én av fire fullfører ikke videregående. Det er for dårlig. I Finland fullfører 90 prosent. Dette må Ap også ta ansvaret for, selv om vi bare har hatt ledelsen av kunnskapsdepartementet i 18 måneder de siste 18 årene. 15000 hvert eneste år får verken fagbrev eller vitnemål, de vil møte arbeidslivet med de dårligste mulighetene.

– Hvilke grep ble tatt som ikke var riktige?

– Det ble ikke gjort nok av det som var riktig. Flere timer og flere lærere var riktig, men det var ikke nok timer og nok lærere. Det som er viktigst nå er systematisk tidlig innsats allerede i 1. og 2. klasse. For første gang formulerer vi en garanti for lesing, skriving og regning fra andre klasse. Dette er fundamentet. Vi leter etter grunnen til frafallet i videregående på feil sted. I ungdomsskolen er mye avgjort, sier Trond Giske.

Om lese- og skrivegarantien

– Garantien krever større ressurser til kommunene, flere lærere, tettere oppfølging. Når kartleggingen viser hvilke elever som ligger under bekymringsgrensen, skal disse få tilbud om tilrettelagt intensivtrening i mindre grupper. Dette handler om større ressurser, men det er også en del skoler som må legge om måten de arbeider på.

Giske sier at internt i Ap er en del skeptiske til å si at dette skal være en garanti fordi man frykter skandaleoppslag om den ikke innfris.

– Det er jeg helt uenig i. Hvis vi ikke lykkes, skal det være en skandale, da er det helt riktig å slå det opp. Når foreldrene sender ungene på leirskole, er de garantert å få dem hjem i live. Sender de ungene på skolen, skal de være garantert at de skal kunne lese, skrive og regne, sier Giske og fortsetter:

Om lærertetthet

– Spør du lærerne vet de hvem de er, de som ikke vil klare seg. Det er fortvilt. Og hvis du spør: Hva skal til for å hjelpe dem, svarer de ikke flere studiepoeng. De svarer mer tid. Til til de enkelte elevene.

– Må man få til en norm for hvor mange elever én lærer skal ha - slik dere lovte i Soria Moria, men ikke innfridde?

– Om vi skal gå for en norm, blir avgjort i lørdagens debatt. Noen er veldig for, andre er skeptiske, sier Giske som ikke klargjøre sitt syn - men understreker viktigheten av flere lærere:

– Noen påstår at forskning sier at økt lærertetthet ikke virker. Det er riktig hvis man fortsetter en tradisjonell kateterundervisning - da er det ikke nøye om læreren har ansvar for 20 eller 35. Men bruker man de ekstra lærerne til å dele opp mer, følge opp enkeltelever bedre, finne alternative måter å jobbe på - så fungerer det.

– Dette er fundamentet. Vi leter etter grunnen til frafallet i videregående på feil sted. Årsaken er i barneskolen, sier Sandvik.

Om de praktiske fagene

Giske er opptatt av hvilke ferdigheter ungene trenger i dag.

– I Finland dropper de skjønnskrift som fag. Alle skal selvsagt ha en forståelig håndskrift, men er det riktig prioritering å lære skjønnskrift når de nesten ikke får bruk for det? I dag velger vi for ofte standardiserte løsninger, men det vi trenger i skolen er kreativitet, nytenking, skaperevne.

– Dere vil at det yrkesfaglige studieløpet skal starte allerede i første klasse. Hvordan?

– Vi må heve statusen til yrkesfagene. Anerkjenne praktiske ferdigheter. Vi må løfte de praktiske og estetiske fagene; musikk, kunst og håndtverk må oppfattes som like viktig som de teoretiske fagene, sier Tore O. Sandvik og fortsetter:

Om den helhetlige skolen:

– Vet dere hva jeg drømmer om? At ungene opplever en dag som henger sammen på skolen. Jeg ser for meg en skole der SFO-tiden legges midt på dagen. Elevene starter med et par, tre timer fag, fortsetter med lek og kulturaktiviteter, og avsluttes med et par timer fag. Det er slik vi voksne ville lagt opp dagen vår.

Om ungdomsskolen

– Stadig flere unge har psykiske lidelser, men samtidig har 35 prosent av helsesøstrene ansvaret for mer enn tusen elever. Det sier seg selv at det blir vanskelig. De faglige rådene tilsier en helsesøster på 500 elever. Ap vil ikke vedta et konkret tall, men dette vil være en passende ambisjon.

Om prislappen

– Torberg Falch ved NTNU har regnet ut hva det koster årlig at 15000 dropper ut. Det koster 15 milliarder hvert år. Det gir 20000 lærere. Det er kostnaden ved å la være. Dette kan ikke bli et underskuddsforetagende. For Ap er det en grunnleggende verdi at alle skal ha de samme sjansene i livet. Da fins det ikke noe viktigere enn skolen.