foto
Ole Løfsnæs er energikonsulent i Pöyry. Foto: Pöyry

1. Hvorfor er vindkraften så viktig for politikerne?

– Norge og Sverige inngikk i 2011 en avtale om å subsidiere utbyggingen av fornybar energi. Norske politikere håpet avtalen om de såkalte elsertifikatene skulle sette fart i investeringene i norsk fornybar energi, deriblant vindkraft. Dette har ikke skjedd. Samtidig har svenskene bygd mengder med vindkraft. Norske energipolitikere blir dermed presset til å forklare hvorfor Sverige får til vindkraft, og ikke vi. Et stort vindkraftprosjekt i Norge ville hatt høy energipolitisk symbolverdi.

– I 2014 vedtok regjeringen dessuten å styrke Statkrafts egenkapital med 10 milliarder kroner. Noe av dette beløpet var utvilsomt tiltenkt vindkraftutbygging i Midt-Norge.

2. Hvorfor er vindkraften så viktig for kraftselskapene?

– Det er primært tre grunner: 1) I et normalår har Midt-Norge underskudd på kraft. 2) Vannkraftpotensialet i Midt-Norge er begrenset. De fleste gode vassdragene som ikke er vernet, er allerede utbygd. Vindkraft er det eneste reelle alternativet. 3) Vindressursene i Midt-Norge er meget gode, og prosjektene er svært konkurransedyktige. Labre prisprognoser for kraft og elsertifikater legger imidlertid en demper på utbyggingslysten.

3. Hvorfor subsidierer norske strømkunder vindkraftutbygginger i Sverige?

– Strømkundene i Norge og Sverige er pålagt å kjøpe en viss mengde elsertifikater hvert år. Mengden er bestemt av NVE og den svenske Energimyndigheten. I realiteten er det strømleverandørene som kjøper elsertifikatene, men de sender kostnaden videre til strømkundene. Hovedregelen er at kraftverk bygd i 2012 og seinere i både Norge og Sverige får ett sertifikat for hver megawattime (MWh) de produserer. Sertifikatene selges på en felles markedsplass. Svenskene får årlig utstedt langt flere elsertifikater enn oss, fordi de ha bygd ut langt mer. Dermed er en betydelig overvekt av sertifikatene som omsettes i markedet av svensk opprinnelse.

4. Er vindkraften egentlig lønnsom?

– Per i dag er svaret nei. Markedsprisen på kraft ligger under det det koster å bygge og drive et vindkraftverk. Elsertifikater skal i prinsippet kompensere for forskjellen mellom kraftpris og kostnad, men i dag er sertifikatprisen for lav til det. Samtidig er det viktig å huske på at kostnadene ved å bygge ut landbasert vindkraft har stupt de siste tre-fire årene.

5. Bidrar vindkraften til at klimagassutslippene reduseres?

– Jeg vil si ja. Noe av vindkraften som bygges i Norden, blir eksportert til Kontinentet, der den erstatter kull- og gasskraft.

– Kritikere påpeker at siden kraftsektoren er underlagt EUs marked for CO2-kvoter, er nettoeffekten null, fordi utslippene man sparer ett sted, «brukes» et annet sted. Dette synes jeg blir for enkelt. For det første vil mer fornybarbygging føre til at EU senker taket for det samlede utslippet av CO2. I tillegg har den massive fornybarutbyggingen i Europa ført til en erkjennelse av at lavkarbonsamfunnet er oppnåelig. Dermed ser flere land verdien av å fase ut fossil kraftproduksjon med fornybar.

6. Vil nordmenn egentlig ha vindkraft?

– Det kommer helt an på hvem man spør, og hva den enkelte synes er viktigst. Vindkraft representerer utvilsomt et naturinngrep, og det rammer enkeltpersoner eller –grupper. På den annen side mener mange at nytten av vindkraft veier opp for disse ulempene, fordi det for eksempel gir industriutvikling, arbeidsplasser, positive bidrag til den globale klimakampen og lavere kraftpriser.

7. Hvem avgjør om det blir noe av vindparkene på Fosen og i Snillfjord?

– I første rekke eierne Statkraft, Agder Energi, Trønderenergi, NTE og Sarepta. Disse må finne måter å finansiere egne prosjekter på, eller selge konsesjonene. Dernest må det finnes eksterne støttespillere som er villige til å bidra med finansiering.

– I tillegg spiller Statnett en nøkkelrolle. Fosen og Snillfjord har per i dag ikke tilstrekkelig kapasitet i strømnettet til å kunne ta imot vindkraften. For at Statnett skal bygge gjennomgående sentralnett langs Trøndelagskysten, krever selskapet av det bygges vindkraft både på Fosen og i Snillfjord. Disse beslutningene må gjøres temmelig snart. Alt må være på plass innen utgangen av 2021, hvis ikke får ikke kraftselskapene utstedt elsertifikater.