Etter at det ble brudd i forhandlingene tidligere i vinter, rasler derfor 156 000 lærere nå med streikesablene.
Grunn: Skoleeierne, altså kommunene, mener at rektor skal få større mulighet til å bestemme hvordan lærerne skal bruke arbeidstiden. I dag har nemlig norske lærere ti til fjorten timer per uke til fri disposisjon – såkalt personlig tid. Og rektor har ingen myndighet til å bestemme hva læreren skal bruke disse timene til.
–Dersom kommunene får gjennomslag for sine krav, vil det føre til dårligere undervisning, sier Lisbet Strickert, leder for Utdanningsforbundet i Sør-Trøndelag.
Hun mener forslaget rett og slett er provoserende, og mener det er elevene som vil bli taperne dersom dagens system endres.
Ikke en millimeter
–For å kunne gi god undervisning tilpasset den enkelte elev, må lærerne ha frihet til selv å styre for- og etterarbeidet til undervisningstimene. Får rektor mulighet til å pålegge oss andre arbeidsoppgaver i disse periodene, vil det føre til dårligere undervisning for elevene. Og da er det de elevene som trenger det mest som vil rammes hardest.
Og selv om partene skal gjennom en ny forhandlingsrunde i løpet av våren, er Stickert krystallklar på at det blir streik dersom ikke KS legger samtlige krav tilbake i skuffen.
–Jeg kan ikke se at vi kan fire en millimeter på dette, er hennes klare melding.
Færre lærere
Etter at det ble brudd mellom partene i januar, har den offentlige debatten først og fremst dreid seg om kommunenes mulighet til å forlenge arbeidsåret. Utdanningsforbundet i Sør-Trøndelag er imidlertid mest kritisk til forslaget om å kunne utvide lærernes undervisningstid.
–Dersom man på litt større skoler utvider undervisningstiden med én time i uka per lærer, er det ett årsverk i året. Jeg ser for meg presset rektorene vil få for å spare penger. Det vil bety at tilbudet til elevene blir ulikt alt etter hvilken kommune man bor i, sier Strickert.
Hun har forståelse for at rektor har behov for styring deler av tiden, men mener dette er ivaretatt i dagens avtale.
Ikke uventet er kommunene uenig i den påstanden.
–Ulike skoler har ulike utfordringer, og da må rektor som daglig leder få større mulighet til å bruke lærerressursene på best mulig måte på sin skole.
Det sier regiondirektør Gunnar Bendixen i kommunesektorens organisasjon KS, som forhandler på vegne av landets kommuner.
Han mener rektorene i dag har et ansvar for å lede, samtidig som de ikke har verktøyene til å utøve godt lederskap.
Overstyres
Mange rektorer etterlyser også bedre mulighet til å samle lærerne til felles møter. Noe som er vanskelig den tiden de må være på jobb fordi de fleste lærerne tross alt underviser. En annen utfordring er muligheten til å ha felles videreutdanning.
–Vi ønsker et system der skoleeier og rektor får flere muligheter til å bruke lærerressursene der de mener det er mest behov for dem. I stedet for at en sentral avtale skal overstyre dette, sier Bendixen.
Han peker på at utfordringene og behov varierer sterkt fra skole til skole. Det er forskjell på størrelse, ulike disiplinære problemer, antall elever, elevsammensetning osv. I dag finnes det muligheter for dispensasjon fra arbeidstidsavtalen, men disse må ofte godkjennes av Utdanningsforbundet sentralt.
Unyansert
– Som regel vil uansett en rektor være bedre i stand til å finne den beste løsningen for sin skole. Ikke Utdanningsforbundet.
KS-direktøren mener debatten er blitt noe unyansert etter at partene brøt forhandlingene.
–Det dreier seg ikke om å utvide arbeidsåret med flere uker, men å finne best mulig løsninger ved den enkelte skole. For både arbeidsgiver, lærere og elever. Lærerne vil fortsatt være sikret tid til for- og etterarbeid, sier Bendixen og legger til.
–Lærere som alle andre arbeidstakere har ulik kapasitet i ulike faser av livet. Det er ikke sikkert alle småbarnsforeldre ønsker å jobbe 43 timer per uke. Da kan det være fornuftig om læreren sammen med rektor kan finne en tilpasset løsning. Kanskje ved å jobbe kortere uker og forlenge arbeidsåret noe.
