- Sitter du i landskap eller har du eget kontor?

- Jeg har eget kontor, som også fungerer som møterom. Alle ansatte her har kontor, noen deler riktignok med andre, men slik har vi mulighet til å ha fortrolige samtaler med både frivillige, deltagere og pårørende når det trengs – og det kan være flere ganger daglig.

- Hvordan kommer du deg på jobb?

- Jeg kjører bil. Jeg bor i Klæbu og da er bil mest praktisk, men jeg er også svært glad i min Alfa Romeo. Kolleger både på kontoret og i frivilligapparatet erter meg litt for at jeg er bilgal, men jeg hevder hardnakket at det er snakk om brukskunst. I mitt tilfelle primært italiensk brukskunst, riktignok.

- Hvordan vil de du jobber sammen med si du er som leder?

- Jeg spurte de ansatte og tilbakemeldingen ble denne: «Marita er omsorgsfull og ser når den enkelte medarbeider trenger litt ekstra omsorg. Hun er også flink til å ansette nye medarbeidere etter mantraet: Ansett mennesker som er større enn deg selv, og organisasjonen vil til slutt bestå av kjemper . Marita gir oss frihet under ansvar og friheten bakkes opp med nødvendige ressurser og den handlekraft vi trenger. Hun har god selvinnsikt, er svært proaktiv og har en egne evne til å se hvilke utfordringer og muligheter nye utfordringer innebærer og agerer raskt i forhold til dette. Denne proaktive egenskapen er antakelig et resultat av en viss utålmodighet, noe som vel kan spores tilbake til hennes sunnfjordsgener. For en sedat trønder kan det noen ganger være tungt å henge med i svingene, men vi når henne igjen på langsidene»

- Drar du på fest sammen med dine ansatte?

- Ja, svært gjerne. Det er en flott gjeng som jeg trives godt sammen med. Når det er sagt, så møtes vi like gjerne til en tur i marka eller på kino etter jobb.

- Er du også med på nachspielene?

- Nei, det er jeg ikke. Det skyldes både at nachspielene ikke forekommer så ofte, og at jeg synes det er greit at de ansatte får ha disse uten meg.

- Hva er den vanskeligste sjefsavgjørelsen du har tatt?

- Det er alltid utfordrende når man er i situasjoner hvor ansatte ikke kan fortsette i jobben, av ulike årsaker.

- Hvordan inspirerer du dine ansatte?

- Jeg stoler på dem, har tillit til deres vurdering og forsøker å være nytenkende. Aktivitetene, de frivillige og deltagerne vi møter i vårt virke i Røde Kors bidrar også til at vi motiveres til innsats. Det er inspirerende å se hva man kan få til sammen, og at det gjør en forskjell for enkeltmennesker.

- Er du omgangsvenn med noen av dem du er sjef for?

- Nei, det er jeg ikke. Det har jeg egentlig aldri vært, jeg synes det er greit å skille jobb og fritid.

- Er du også familiens sjef?

- Jeg synes ikke det, men må være ærlig å si at jeg er usikker på om mann og barn er enige i det…

- Hva er ditt beste resultat i Birken?

- Der vil jeg nok ikke stille opp, jeg har et altfor usunt konkurranseinstinkt til at det hadde vært klokt med tanke på egen kapasitet. Men jeg liker å være ute, liker å sykle, gå på tur med og uten ski – det gjør godt for kropp og sjel. Det er ren mentalhygiene. Jeg har også nylig gjenoppdaget gleden av å overnatte i telt, og håper på mange fine turer i fjellene rundt Oppdal, hvor jeg kommer fra, i vår og sommer.

- Skal du være sjef resten av yrkeslivet?

- Det vet jeg ikke, men jeg har lang fartstid som leder i ulike bedrifter. Jeg trives med det og kan vel ikke se helt bort fra det. Det viktigste er imidlertid at jeg arbeider med noe som gir mening ut over positivt resultat på bunnlinja.