Oslo, Doha, Bergen, Macau. Og Trondheim.
Dette er blant byene som blir de rikeste i verden om ti år, ifølge en rapport utredningsinstituttet McKinsey Global Institute. Instituttet har spådd BNP-veksten (se faktaboks) ved å se på veksten tidligere år, og dermed plassert Trondheim som nummer fem. Oslo og Bergen får henholdsvis første- og tredjeplass.
LES RAPPORTEN HER.
Mc-Kinsey-rapporten fikk mye omtale i norske medier tirsdag, selv om den er over fire år gammel.
Det startet med en sak fra amerikanske CNN Money, som viste til rapporten i en sak om byer vi må merke oss i årene som kommer.
For optimistisk
NTNU-professor Lars-Erik Borge understreker at Trondheim i dag ikke er en særlig rik by, heller ikke i nasjonal sammenheng.
- Jeg synes analysen fra 2011 er vel optimistisk. Selv om Trondheim har hatt en positiv utvikling de senere årene, må vi i alle fall klatre over landsgjennomsnittet for å komme til verdenstoppen. Det er fortsatt et godt stykke igjen, sier Borge som jobber ved Institutt for samfunnsøkonomi,.
I dag har både Oslo, Bergen og Stavanger mer verdiskapning per innbygger.
- Norge er et rikt land, så dersom Trondheim klarer å klatre til landstoppen vil vi automatisk klatre til verdenstoppen også, sier Borge.
Trekker frem mobilteknologi
- Sjansene er store for at disse byene betyr lite for deg. Men de blir sannsynligvis blant de rikeste i verden i 2025, skrev CNN Money i artikkelen om byer vi må merke oss innen 2025.
Journalisten bak atikkelen bekrefter overfor Adresseavisen at de har listet opp sju byer i tilfeldig rekkefølge.
I artikkelen, som ble publisert i forrige uke, skriver de om Trondheims sentrale posisjon innen teknologi.
- Trondheim er fødestedet til mobilteknologi. Det er der GSM-standarden ble oppfunnet på 1980-tallet, skriver de.
- Ja, GSM-standarden er oppfunnet i Trondheim, men har dette ført til mye lokal verdiskapning? spør NTNU-professor Borge.
Han sier han mistenker at dette ikke er tilfellet.
- Én ting er å utvikle teknologi. En annen ting er å utvikle industri og næringsvirksomhet basert på den teknologien. Jeg mistenker at den lokale verdiskapningen etter GSM-gjennombruddet har vært lav, i forhold til hva teknologien har betydd for Trondheim, Norge og verden, sier han.
Teknologi for eldre
Ifølge fjorårets Impello-analyse er det 500 teknologibedrifter i Trondheimsregionen, som totalt har om lag 10 000 ansatte.
- Vi er et eksempel på spennende teknologi som ble utviklet ved NTNU og som fortsatt er i byen, sier Eirik Gjelsvik Medbø i Assistep – en bedrift etablert av tre NTNU-studenter og som nå har kontor i gründerfellsskapet Digs.
Der har rundt 50 bedrifter kontorplass, de fleste teknologibedrifter. Assistep er en mekanisk trappeassistent, som blant annet gjør at eldre kan få hjelp i trapper og holde seg aktive.
NTNU får nye muligheter til å drive verdensledende forskning
Nye studieplasser og flere studenter til NTNU
Gjelsvik Medbø er fra Oslo, mens de to medgründerne Ingrid Lonar og Halvor Wold er fra Telemark og Troms. Å flytte bedriften vekk fra Trondheim etter at studiene var over var aldri noe alternativ.
Byen er en del av suksessen
- Nei, vi kunne ikke flyttet bedriften til Oslo. Vi må være her i Trondheim, det er en del av suksessen. Det er her den tekniske kompetansen er og her er folk flinke til å samarbeide. I Oslo sitter alle på hver sin lille tue, mens i Trondheim hjelper folk hverandre, sier Gjelsvik Medbø, med gode erfaringer fra både NTNU og Digs.
Gründeren er sikker på at Trondheim tjener mye på alle teknologibedriftene som skapes med utgangspunkt i NTNU.
- Der er det studenter som er entusiastiske og gira, og som ennå ikke har grodd inn i faste mønster. NTNU har blitt flinkere til å etablere studentbedrifter og kommersialisere forskningen. Det gjør at gründerånden i byen er stigende. For oss er det perfekt å være på Digs, her er det masse ulik kompetanse og vi får all kunnskap og hjelp vi måtte trenge, sier Gjelsvik Medbø.