Den 6. juni lanserer NTE satsingen på solenergi og målet er å kapre kunder i hele Trøndelag.
- Vi er med på solcelleprosjektet fordi vi tror dette er måten å tenke på i fremtiden, sier Cato Rosendal Hellem og Tone Austheim.
På taket av det nye huset i Frøsetåsen like sør for Steinkjer sentrum har de fått montert flere rekker med solcellepaneler som forsyner huset med elektrisitet hver eneste dag. Nå kan de i praksis produsere strøm til eget forbruk og til elbilen som står parkert utenfor.
- Jeg har full oversikt over både produksjon og forbruk via appen på mobilen, forteller Cato.
Smart styring
Solenergi er i ferd med å utvikle seg fra enkle opplegg med kun solpaneler til mer omfattende løsninger hvor kunden kombinerer energiproduksjon med lokal lagring på batteri og smart styring for å optimalisere sitt strømforbruk.
- Målet vårt er å bli ledende leverandør av helhetlige strømtjenester til forbrukere i Midt-Norge. Derfor har vi laget et konsept vi kaller «Mitt Energihjem», som skal gjøre det enklere for kunder å ta i bruk ny teknologi, deriblant solpaneler for produksjon av strøm på eget hustak, sier prosjektleder Erik Hatling i NTE.
Ble med på piloten
Cato og Tone var blant de 20 fra hele Trøndelag som ble med på et testprosjekt i fjor høst. Mer enn 500 meldte seg på.
- Det var egentlig tilfeldig at vi søkte om å få bli med på NTEs solenergiprosjekt. Vi så på Facebook at de søkte etter testfamilier, og så var vi så heldige å bli trukket ut.
Mens Cato og Tone bodde i Henning brukte familien 35 000 kroner i året på strøm i tillegg til vedfyring i to ovner for å holde varmen. I dag bruker de 15 000 kWh, og har ikke en eneste vedovn i det nye huset i Frøsetåsen like sør for Steinkjer sentrum. Med utsikt over fjorden kan de nyte sommerdagene samtidig som solcellene på taket produserer en tredel av strømforbruket.
I tillegg til solcellene blir huset forsynt med jordvarme.
- Vi er vel mer enn middels opptatt av energiforbruk. Vi synes dessuten at vi bidrar positivt til miljøet og klimautfordringene, sier Tone.
Prisras på solceller
Men dette er også en del av noe mer. Selv om solcellepaneler har vært på markedet i mange tiår, og mest til hyttebruk, er det først nå det begynner å ta av. I fremtiden kan det hende man deler strøm i nabolaget.
- Vi greier å produsere nesten like mye her som i Tyskland, selv om Norge og Trøndelag er mye lenger nord. Det kalde klimaet holder driftstemperaturen på solcellene nede og bidrar til å minske varmetapet på solcellene, sier Therese Troset Engan, Leder forretningsutvikling i NTE.
Cato og Tone produserte strøm fra solcellene frem til 10. desember i fjor. Da sa det stopp med både mørketid og snø på taket.
- Solcellepanelene begynte å produsere strøm igjen i februar, og etter det har anlegget gått jevnt og trutt. Størst energiproduksjon er det selvsagt i de lyseste sommermånedene.
NTE tror det vil bli en sterk økning i antall personer som ønsker solcellepaneler i årene som kommer.
- Vi forventer å ha flere tusen «solkunder» i løpet av 3–4 år etter som både teknologien og prisene trolig vil fortsette å falle, sier prosjektleder Erik Hatling
Sola fyller Elbilen
Solcellepanelene til Tone og Cato produserer 3500 kWh i året. Det tilsvarer en tredel av familiens forbruk. Hele anlegget kostet 70 000 kroner og kan utvides når de måtte ønske det.
Prosjektleder Erik Hatling sier strømproduktet ikke vil være det samme i fremtiden.
- Vi vil selge kunden løsninger i stedet for strøm. Mens det gamle televerket solgte telleskritt selger mobilselskapene i dag opplevelser og tjenester. Nå er det minst mulig penger for mest mulig data. Slik kan et også bli når det gjelder våre strømleveranser – hvor produksjon, lagring og deling av strøm har en månedspris, sier Hatling.
Familien i Frøsetåsen vil over på solstrøm på alle måter.
- Vi synes det er spennende med alle de nye tingene som skjer med tanke på energiforsyning både til hus og bil. Vi kjører Elbil og har planer om å bytte ut den andre dieselbilen også med strøm.
Familien har bestilt den mye omtalte Elbilen Opel Ampera, som de får til sommeren.
- Vi har bestilt en Opel Ampera, som er den første folkebilen som får en rekkevidde på linje med Tesla. Da kan vi selv produsere strøm til begge bilene, sier Cato Rosendal Hellem og Tone Austheim.
