Tre av fire opplever at studiestøtten fra Lånekassen ikke strekker til. En like stor andel jobber ved siden av studiene, fremgår det av en undersøkelse Ipsos MMI har utført for DNB.

En tusenlapp mer

Marius Reed (19) er en av studentene som mottar studiestøtte. Han leier bolig i det private boligmarkedet.

- Det er lite penger å leve på i måneden, det går akkurat rundt. Man må enten få støtte hjemmefra, eller ha en sparekonto ved siden av, synes han.

Reed mener det er nok penger til å overleve av, men ikke til å leve bra. Det merker han når han er i butikken.

- Jeg handler ofte kjøtt på tilbud, og tenker ofte på om jeg har råd til ting. Det er et helt annet liv enn hva jeg hadde før, da jeg ikke tenkte på hva ting kostet, sier han.

Selv har han ikke jobb ved siden av studiene, fordi det hadde gått for mye utover studiene. Reed håper den nye regjeringen vil øke studiestipendet.

- Jeg kan ikke forstå at det skal være noe problem å øke stipendet med en tusenlapp i måneden. Det hadde hjulpet studenter til å konsentrere seg mer om studiet, fremfor økonomien, tror han.

Har blitt dyrere

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i Dnb fastslår at studentene har fått langt verre levevilkår de siste årene.

- Det er blitt dyrere å leve, spesielt å bo. Dette har ført til at de som ikke får økonomisk hjelp av foreldrene sine må jobbe langt mer enn studiene tillater. Godt over halvparten av studentene som jobber ved siden av mener at jobbingen går utover studiene, og paradoksalt nok får mange av disse redusert studiestøtten som følge av at de tjener for mye, sier Sandmæl.

Nesten halvparten av de som jobber ved siden av studiene møter denne problemstillingen, totalt 41 prosent - og 49 prosent av de mellom 25 og 30 år, viser undersøkelsen.

Sandmæl presiserer at det å jobbe ved siden av studiene er både nødvendig, lærerikt og viktig både for å forberede seg til arbeidslivet og for å starte pensjonsopptjening:

- Men ingen er tjent med at studentene må jobbe så mye at de får dårlige karakterer, bruker langt flere år enn de ellers ville gjort eller i verste fall dropper ut av studiene. Derfor aktualiserer disse tilbakemeldingene fra studentundersøkelsen debatten om hvorvidt studiestøtten er god nok.

Ønsker å øke støtten

Ragnhild Setsaas, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, mener det er på høy tid å sette opp studiestøtten.

- Jeg synes det er på tide fordi vi vet nok til å se at studiestøtten ikke er like mye verdt som den var, selv om vi har lagt på en økning hvert år i tråd med konsumprisindeksen. Dette skaper større behov for arbeid under studiene enn det jeg tror er ønskelig, mener Setsaas.

Samtidig synes statssekretæren at det har vært viktigere å satse på studentboliger de siste årene, for å få ned kostnadene til studentene.

- Det hadde vært meningsløst å regulere studiestøtten etter leieprisene. De siste åtte årene har det blitt bygd 7800 nye studentboliger, noe jeg er veldig stolt av, sier Setsaas.

Statssekretæren levde selv på studiestipend på 70-tallet, og vet hvordan det er å leve på et stramt budsjett.

- Jeg jobbet hver sommer, og mot slutten av studiene jobbet jeg i løpet av studieåret også. Jeg bodde i studentbolig bare en liten stund, og leide privat mesteparten av tida. For å spare penger handler jeg mye klær på loppemarked, og har spist mer tomatsuppe fra pose enn det jeg liker å tenke på, husker hun.

Setsaas mener det er postivt for studentene å arbeide ved siden av studiene, fordi det gir dem erfaring i arbeidslivet. Problematisk blir det om studentene blir nødt til å jobbe flere dager i uken for å få det til å gå rundt.

- Går utover staten

Sindre Engzelius Gylver (19), leier studentbolig fra Studentskipnaden i Trondheim (SiT).

- Jeg har problemer med å få det til å gå rundt, selv om jeg leier billig, forteller han.

Også Gylver føler at han bør ha en deltidsjobb for å spe på med inntekter til stipendet.

- Jeg har spart opp penger som jeg kan leve på, men når de tar slutt til neste år blir jeg nok nødt til å se etter en deltidsjobb. Det er kjipt å leve sånn, jeg føler at jeg bare har råd til det aller nødvendigste, sier studenten.

At mange ser seg nødt til å jobbe ved siden av studiene, synes han er uheldig.

- Når man jobber mye, går det utover studiene. Da kan det ta lenger tid å fullføre studiene, som igjen blir kostnader for staten. Det gagner ingen, understreker Gylver.