Eksstatsminister Jens Stoltenberg (Ap) fastslo i morgentimene mandag at testsenteret for CO2-fangst på Mongstad fortjener merkelappen «månelanding». Det er miljøorganisasjonene sterkt uenige i.
- Vi landet på månen
- Vi har vist at raketten kan fly, men ikke at den kan fly helt til månen, sa Zero-leder Marius Holm.
- Det vi har opplevd her er ikke en månereise, men vi er glad for at kontroll- og konsitusjonskomiteen på Stortinget nå kan få belyst ”The dark side of the moon”, supplerte Bellona-leder Frederic Hauge, med henvisning til 70-tallsalbumet fra rockelegendene Pink Floyd.
- Hinsides kostnadsanslag
Begge er enige om at månelandingsprosjektet Stoltenberg lanserte i nyttårstalen i 2007 var et fullskala renseanlegg for gasskraftverket på Mongstad. I stedet fikk vi et testsenter, TCM Mongstad, til seks milliarder kroner. Fullskalaanlegget ble droppet rett etter valget i fjor høst.
- Borten Moe villedet Stortinget
- Jeg mener det ville vært et dårlig prosjekt å bruke 25 milliarder kroner på å rense en halv million tonn CO2 på Mongstad, sa Stoltenberg under stortingshøringen mandag.
Det er en uttalelse som faller på stengrunn i miljøbevegelsen.
- Jeg er litt rystet over Jens at refererer tallet 20-25 milliarder. Det er tall hentet fra en masterplan som Statoil laget i 2009, sa Hauge.
- Man har ikke vært opptatt av å bygge dette billigst og enklest mulig, framholdt Zero-leder Holm.
Både Bellona og Zero mener kostnadsanslaget fra prosjektleder Statoil er hinsides, og retter sterk kritikk mot Stoltenberg-regjeringen for ukritisk å ha viderebrakt opplysningene til Stortinget uten å sjekke hva som lå bak tallene.
- Feilinformasjon
- Dette anlegget kan bygges på fire-fem år, og til en kostnad på 12 milliarder kroner inkludert transport og lagring. Det er en tragedie hvordan masterplanen har fått anledning til å leve videre, med disse kostnadene, sa Hauge, som mener de seks milliardene som er brukt på testsenteret er nærmest bortkastet.
- Vi burde gått rett på fullskalaanlegget. Jeg tror TCM er en spøkelsesby om tre-fire år.
Miljøbevegelsen er også rystet over at Statoil uimotsagt fikk lov til å hevde at det var knyttet kreftfare stoffet til amin, stoffet som skulle brukes til å fange CO2 fra eksosgassen. Innsigelsene førte til at investeringsbeslutningen for fullskalaanlegget ble utsatt i fire-fem år.
- Jeg opplever det som ren feilinformasjon. Dette kunne vært avklart på noen måneder. Å utsette prosjektet i fire år med den begrunnelsen er helt ute av proporsjoner, mente Hauge.