– Sitter du i landskap eller har du eget kontor?

– Jeg har eget kontor, og syns det er greit. Jeg har sittet i landskap også, og det fine med det er at du får mye informasjon på kjøpet. Men i stillingen jeg har nå er det best med eget kontor, jeg har en del samtaler i løpet av arbeidsdagen hvor det er greit å lukke døra.

– Hvordan kommer du deg på jobb?

– Jeg kjører bil, fra Singsaker til Dronningensgate. Det er jo ikke så langt, men jeg bruker bilen hele dagen. Det er varer som leveres, til andre butikker eller til skredder. Det er oppdrag eller møter, og jeg er helt avhengig av å ha bilen tilgjengelig.

– Hvordan vil de du jobber sammen med si du er som leder?

– Det er jo vanskelig å skryte av seg selv, men jeg har fått tilbakemeldinger på at jeg er en ok person å jobbe sammen med. Jeg er rettferdig og lyttende, og jeg er ikke redd for å brette opp ermene. Jeg kan godt gjøre det som ikke er så artig. Men jeg er ganske sur om morran, det får jeg høre. Men etter litt kaffe går det bra.

– Drar du på fest sammen med dine ansatte?

– Ja, men ikke så ofte som før, heldigvis. Jeg har ikke noe problem med å ta en fest sammen med de som er ansatt hos oss. Det syns jeg bare er artig og jeg tror da de syns det er artig at jeg er med også.

– Er du også med på nachspielene?

– Ja, dessverre. Jeg burde vel dratt hjem, men jeg gjør jo ikke det.

– Hva er den vanskeligste sjefsavgjørelsen du har tatt?

– Det er mange avgjørelser som må tas hver dag, men det var et paradigmeskifte da vi besluttet å bryte samarbeidet med Voice Norge og JC. Kleins hadde jo så å si vært gift med kjedene, men da jeg og søsteren min tok over familiebedriften i 2006 bestemte vi oss for å la Kleins stå på egne bein. Det var en svært vanskelig avgjørelse. Vi visste hva vi hadde, men ikke hva vi fikk. Vi visste at vi med kjedene kom til å miste mye, som gode innkjøpsbetingelser og markedsplaner. Vi måtte klare oss selv, og heldigvis vet vi i dag at det var et fornuftig valg. Men det var vanskelig å ta det, også emosjonelt. Far, som hadde vært med å grunnlagt Voice, var ikke så glad for valget i begynnelsen. Det ble mange interne runder i familien, og jeg var jo også helt fersk.

– Hvordan inspirerer du dine ansatte?

–Ved å være tilstede, oppmuntre til egne avgjørelser og gå foran som et godt eksempel. Jeg prøver å ta meg tid til å sette meg ned og snakke med de ansatte, og da være ikke bare fysisk, men også psykisk, til stede. Vi er et ungt og dynamisk miljø, hvor det skjer endringer hele tiden.

– Er du omgangsvenn med noen av dem du er sjef for?

–Ja, jeg har både familie og gode venner her på jobb. Alt smelter sammen, jeg er på jobb hele tiden, selv om jeg ikke er på kontoret. Vi er veldig sosiale i Kleins, og det er heller ikke særlig hierarkisk.

– Er du også familiens sjef?

– Nei, der kjemper jeg med katta om fjerde plassen. Jeg har ei jente på fem og ei på snart to, og de tre damene i huset bestemmer alle mer enn meg.

– Hva er ditt beste resultat i Birken?

– Aldri deltatt, men jeg har en hederlig plassering i Tordenskioldløpet fra 1989. Jeg er sporty og trener mye, både fotball, løping og styrke, men jeg hiver meg ikke på bølgen der vi 40-åringer skal vise hvem som er best med startnummer på brystet. Jeg var vel mer der da jeg var i 20-årene. Nå er trening synonymt med en aktiv livsstil. Men jeg liker jo å konkurrere, jeg er for eksempel med på tre fotballag.

– Skal du være sjef resten av yrkeslivet?

– Ja, det ser slik ut. Min oppgave er å utvikle familiebedriften videre, og jeg har ingen andre planer enn det.