Makt er evnen til å påvirke. Det kan enten være gjennom en rolle du har eller i kraft av personlige egenskaper, eller begge deler. Selv en person med mindre evner kan ha en viss makt bare i kraft av sin strukturelle rolle, sier professor og statsviter Frank Aarebrot, som også sitter i juryen.

Statoil bestemmer

Aftenbladets jury var ikke i tvil. Det er Statoils konsernsjef Helge Lund som troner på toppen av listen og som har mest makt i olje-Norge.

- Det skjer ikke noe vesentlig på norsk sokkel uten at Helge Lund er enig, sier Wenche Skorge til Aftenbladet.

Toppledelsen i det statseide oljeselskapet har kontroll over 80 prosent av norsk sokkel. De lar hverken medier, miljøbevegelse eller andre pressegrupper slippe inn på seg.

Bresjnev ville vært stolt

- Statoil har et informasjonsapparat som ville gjort Leonid Bresjnev i tidligere Sovjetunionen stolt. Og på den måten holder de alle trusler på armlengdes avstand, sier Aarebrot

Han mener at Statoils internasjonale satsing de siste årene viser at regjeringen ikke har makt over oljeselskapet, selv om det formelt er eid av staten.

- Politikerne har ikke bestemt at Statoil skulle bli et internasjonalt oljeselskap, det har Hege Lund selv bestemt, sier Aarebrot.

Statsviteren fra Bergen mener Statoilsjefens makt har vokst langt utenom det normale.

- Bare det at de kan drive med oljesandutvinning i Canada uten at politikerne kan gjøre noe, sier noe om makten til selskapet, sier Aarebrot.

Petrostaten Norge

- Dette er en liste over Petrostaten Norge, sier hun, og legger til at Statoil sammen med regjeringen kommer til å kjøre løpet i mange år framover. Og det er irrelevant hvilke partier som sitter med makten, fordi det er en bred, politisk enighet om Norges oljepolitikk, sier Skorge.

Nå er det Jens Stoltenberg (Ap) som sitter i statsministerstolen. Derfor er han nummer to.

Nummer tre, derimot, var ikke like opplagt. Det å være olje- og energiminister kvalifiserer nemlig ikke automatisk til en maktposisjon i olje-Norge.

Stigende bondestjerne

- Ola Borten Moe er en stigende stjerne. Han er en hands-on politiker, fastslår Aarebrot og utdyper:

- Forgjengeren hans, Terje Riis-Johansen, ville ikke kommet så høyt på lista, fordi hans personlige evner til å utøve makt ikke er like store som Borten Moe sine. Hadde Riis-Johansen vært oljeminister, ville jeg rangert finansminister Sigbjørn Johnsen foran ham.

Mens Aarebrot er opptatt av å plassere finansminister Sigbjørn Johnsen på lista, er Wenche Skorge opptatt av å få inn utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Finansdepartementet i Norge har enorm makt, på grunn av skattesystemet og byråkratiet der blant andre finansråd Svein Gjedrem og ekspedisjonssjef Nina Bjerkedal sitter.

Støre har et enormt engasjement i Arktis og Barentshavet, og personlige egenskaper.

Martin Gjelsvik fra Iris er også opptatt av å vippe OLF-leder Gro Brækken ut av lista.

Oljestreiken endret lista

- Gro Brækken er et talerør for bransjen, og bransjen styres av Statoil. Bransjeorganisasjonen har ingen selvstendig makt, sier Gjelsvik.

Sommerens oljestreik styrket heller ikke sjefen i Oljeindustriens Landsforening (OLF).

- Brækken kunne hatt mye makt, men hun utøver den ikke. Det var rett og slett pinlig å se henne på tv under oljestreiken, sier Gjelsvik.

Lederen for fagforbundet Industri Energi Leif Sande er med på listen, men ifølge Aarebrot fortjener han etter sommerens streik ikke mer enn en jumboplass.

- På grunn av måten streiken ble stoppet på mener jeg at Leif Sandes makt er fallende, sier Aarebrot.

Aarebrot mener at ofte er det ikke de dresskledde menn og kvinner i styrer som har den reelle makten. Mest makt har de personene som folk i styrene tenker: "Hva ville hun eller han ha sagt til dette?"

Bukseskjelv

Det er en av grunnene til at Petroleumtilsynets (Ptil) administrerende direktør Magne Ognedal kommer høyt opp på listen.

- Når Magne Ognedal snakker, skjelver hele oljeindustrien i buksene, sier Wenche Skorge.

- Magne Ognedal har blitt en institusjon i seg selv. Hvis du har ham og Leif Sande mot deg, er løpet kjørt, mener Gjelsvik.

De andre på toppen av listen er Øystein Michelsen, sjef for norsk sokkel i Statoil og teknologidirektør for det samme selskapet Margareth Øvrum. De har makt på grunn av posisjonene de har i Statoil.

Også Kjell Inge Røkke har mye makt og stor politisk innflytelse, mener juryen. Gjennom eierskapet i Det norske oljeselskap har han også en liten andel i elefantfunnet Johan Sverdrup i Nordsjøen.

- Da statsministeren ville fange og lagre CO2 på Mongstad, var det flere selskaper som var kommet mye lenger enn Aker Clean Carbon, men Røkke klarte å overtale politikerne om at de skulle bruke norsk leverandørindustri.

- Legg merke til at ingen hverken fra media eller miljøbevegelsen er på lista, sier Skorge og Aarebrot er helt enig:

- I oljenæringen er miljøbevegelsen en nullbevegelse. De har ikke fått til noe.

11-20-lista

Jo lenger ned på lista man kommer i rangeringen, jo mer vilkårlig blir rekkefølgen på navnene, mener Aftenbladets jury. Derfor er navnelista fra 11 til 20 rangert alfabetisk:

Elisabeth Berge. Departementsråd i Olje- og energidepartementet. Tidligere Statoilansatt og ansvarlig for forvaltningen av Petoro som forvalter Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE).

Erik Haugane. Med tversoversløyfe og sterke meninger er Haugane en av dem som tør å si Statoil imot og har blitt talsmann for de minste selskapene. Han har også så tette bånd til Ola Borten Moe at olje- og energiministeren måtte testes for habilitet før han kunne bli statsråd.

Kjell Pedersen. Har makt som administrerende direktør i Petoro. Gunnar Berge, tidligere politiker og direktør i Oljedirektoratet, er styreleder i Petoro og i den stillingen har han en viss makt.

Oljeservicegrunder Ståle Kyllingstad tør å snakke Statoil midt imot og har bygget seg opp en sterk posisjon i oljeserviceindustrien. Leder Norsk Industri sin olje og gassavdeling.

Pål Kibsgård-Petersen - toppsjef i Schlumberger og øverste ansvarlige for 110.000 ansatte i hele verden

Hilde Marit Rysst, leder for den rendyrkete fagforeningen Safe har mulighet til å stikke kjepper i hjulene hvis hun vil.

Eirin Sund, Arbeiderpartiets Rogalandsrepresentant i energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Er den som samler sine partifeller om oljespørsmål.

Leif Johan Sevland. Ordfører i oljehovedstaden Stavanger i 16 år, og nå ny ONS-general. Han har et nettverk som ville gjøre mange misunnelige.

Unni Steinsmo, administrerende direktør i Sintef, som er ledende på forskning innen olje og gass i Norge.

Steinar Våge, administrerende direktør i ConocoPhillips Norge, sitter som sjef for en av de mest innflytelsesrike oljeselskapene i landet. Selskapet er operatør for Ekofisk, og selskapets investeringsbeslutninger påvirker hele olje-Norge.