Forbrukerøkonom Maria Setsaas anbefaler dem å spare og lære seg å bruke penger fornuftig.
De fleste foreldre kommer til å gi konfirmanten sin mellom 5000 og 10 000 kroner. Mens én av ti vil gi mer enn 15 000 kroner. Det viser en ny undersøkelse gjort av TNS Gallup og Danske bank, hvor foreldre og besteforeldre har svart på vegne av konfirmanten. Der svarer én av tre at konfirmanten forventer å over 20 000 kroner, mens halvparten tror de vil få mer enn 12 500 kroner.
– Det er skremmende å se hvor mye penger som gis i gave til konfirmasjon, sier forbrukerøkonom Maria Setsaas i Danske bank.
Undersøkelsen viser at så å si alle gir penger, det er kun seks prosent som gir annen gave.LES OGSÅ: Én av fire bekymret for at konfirmasjonen blir for dyr
Penger øverst på listen
– Det er snart konfirmasjon, hva gleder dere dere mest til?
Forbrukerøkonomen står foran klasse 9A på Rosenborg skole.
– Å få penger! Det er det første svaret som kommer.
Og det stemmer med undersøkelsen. Penger står øverst på ønskelisten, og deretter kommer datautstyr, bunad og mobiltelefon. Sykkel og smykker kommer helt nederst på ønskelisten.
– At unge ønsker seg penger i gave kan ha sammenheng med at de har spesifikke sparemål, tror Setsaas. Og når hun spør klasse 9A er de klare på at mye av konfirmasjonspengene skal spares. Til moped, til fremtidig bilsertifikat, fallskjermhopp og reiser.LES OGSÅ: Konfirmanter svir av tusener på skolevesker
Gi heller en spareavtale!
– Hvor mye tror dere at dere får til konfirmasjon, spør Setsaas.
– 40 000, er ett av svarene. Nei, det er for mye, mener mange. Rundt 15 000 blir det enighet om.
Forbrukerøkonom Setsaas mener det må stilles krav til konfirmantens bruk av penger.
– For mange er konfirmasjonen første gangen hvor ungdommen får mye penger mellom hendene. For å sikre at pengene blir brukt på en fornuftig måte er det viktig at de knyttes opp til et spesifikt formål, gjerne langsiktige mål. Gi gjerne en månedlig spareavtale fremfor en stor pengepott, for å sikre at beløpet ikke brukes opp, men blir spart over tid, råder Setsaas.LES OGSÅ: Jeg skulle så gjerne ha gitt ham de gavene han ønsket seg
Viktig boligsparing
– Når vi får mye penger til konfirmasjon, så får vi prøve oss på voksenlivet. Vi må begynne å lære oss å bruke penger, sier elevene. Imens tegner forbrukerøkonomen opp en linje på tavla og viser viktigheten med en spareplan.
– Selvsagt kan du kjøpe deg noe du ønsker deg etter den store dagen, som jeans eller et par sko. Men det meste bør spares. Sett pengene inn på en høyrentekonto og lag deg en spareplan, sier Setsaas og viser som eksempel: Kanskje vil du kjøpe deg en moped til 15 000 kroner om to år, du vil backpacke jorda rundt til 40 000 kroner om ti år og om 15 år når du er 30 år vil du kjøpe en bolig.
– Dersom boligen koster 1,5 millioner kroner, må du ha 225 000 kroner i egenkapital. Det er vanskelig å spare så mye penger, derfor er det viktig å begynne å tenke på hvilke planer og drømmer du har for fremtiden allerede nå, sier Setsaas.
Mer enn penger
Forbrukerøkonomen bruker ordet sparing mye når hun snakker med konfirmanter. Det synes hun foreldre også skal.
– Foreldre har en oppdragerrolle når det kommer til økonomi, og de bør benytte seg av anledningen til å ta praten med de unge om sparing og bruk av penger. God kunnskap gjør at de tenker mer langsiktig og skaper seg gode økonomiske vaner, sier Setsaas. Hun er også opptatt av at det ikke prates altfor mye om pengegavene.
– De som gir pengegaver bør være bevisst på at penger kan skape et klasseskille. Hvor mye konfirmantene får i kroner og øre vil nok snakkes om i skolegården. Ungdommer som ikke får penger eller ikke får høye beløp i gave, kan fort føle seg utenfor.
Forbrukerøkonomen har derfor dette rådet til klasse 9A:
– Husk at det er store forskjeller på hva dine venner og medelever får i gave. Det er bedre å spørre hvordan deres dag var fremfor hvor mye de fikk i gave.
Familien betyr mer enn penger
Konfirmasjonspengene skal spares, og mest gleder konfirmantene seg til å samle hele familien.
– Jeg ønsker meg ikke bare penger. Jeg vil gjerne ha smykker, veske og klokke. Noe som er litt dyrere enn bursdagsgaver. Men mest gleder jeg meg til å samle familien og spise god mat, sier Ingrid Hjelm-Hansen (14).
Klassekompisene er enige. Amalie Østgård (14) ønsker seg bunad, mens guttene tror det blir mest penger. Sløsing blir det derimot ikke.
Nye fotballsko
– Jeg har tenkt å spare det jeg får, fordi jeg vil kjøpe meg moped når jeg blir gammel nok, sier Sondre Stubbe (15). Men ikke alt bli spart.
– Nei, jeg har tenkt å bruke 3000 kroner på ting jeg har lyst på, det har jeg blitt enig med foreldrene mine om at er greit. Jeg skal kjøpe nye fotballsko og noen klær, sier Sondre.
Ingen konkurranse
De har nettopp hørt forbrukerøkonomen snakke til klassen om at de snart vil få mye penger i gave og at de må tenke smart. Det har de tenkt, men å diskutere pengebeløp etter den store dagen kommer de ikke til å gjøre.
– Sammenligne hva vi har fått? Nei, å konkurrere om det blir bare latterlig, sier Markus Nevermo (14). Elevene vet godt at alle ikke vil få like mye. Noen har stor familie, noen liten og ikke alle kan gi like mye.
– Det viktigste med konfirmasjonen er tross alt å velge retning i livet og markere at vi begynner å bli vokse. Og så er det koselig å samle familien og få møtt alle samtidig, understreker Amalie Østgård.
